Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bedekke

verb

Uttale

bedekˊke

Opphav

fra tysk ‘dekke’

Betydning og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;

gjøre drektig (1)

Eksempel

en okse kan bedekke 150 kuer i året;
kua har blitt bedekket

bedekking, bedekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedekˊking

Opphav

Betydning og bruk

det å bedekke;

Eksempel

kua står til bedekking

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bedekkje, bedekke

bedekkja, bedekka

verb

Uttale

bedekˊje eller bedekˊke

Opphav

frå tysk ‘dekkje’

Tyding og bruk

om hann av større dyr: pare seg med;

gjere drektig (1)

Døme

oksen kan bedekkje 100–150 kyr i året