Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5566 treff

Bokmålsordboka 3120 oppslagsord

ta pulsen på

Betydning og bruk

Se: puls
  1. telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
    Eksempel
    • legen tok pulsen på pasienten
  2. undersøke hva som virkelig foregår
    Eksempel
    • filmen tar pulsen på samtiden
Artikkelside

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Betydning og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller lignende til å bære med seg småting i, særlig penger;
  2. hudpose rundt testiklene;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bære ungene i

Faste uttrykk

  • grave dypt i pungen
    betale mye for noe;
    gi en stor sum
  • gripe dypt i pungen
    betale godt;
    gi en stor sum
  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • svi på pungen
    koste mye
    • ferieturen sved på pungen for familien
Artikkelside

pumpehagle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

haglgevær som lades på nytt ved at forskjeftet trekkes bakover;
Artikkelside

pumpebremse

verb

Betydning og bruk

bremse et kjøretøy ved å tråkke ned bremsepedalen raskt flere ganger for å unngå at bremsene går varme, eller for ikke å låse hjulene
Artikkelside

pumpe 2

verb

Betydning og bruk

  1. suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en pumpe (1
    Eksempel
    • pumpe vann;
    • pumpe opp en fotball
  2. bevege seg rytmisk eller støtvis
    Eksempel
    • blodet pumpet ut av såret

Faste uttrykk

  • pumpe inn
    tilføre (i stor mengde)
    • staten har pumpet penger inn i næringen
  • pumpe jern
    trene med vekter
  • pumpe noen for noe
    få noe ut av noen
    • de pumpet ham for informasjon
  • være pumpa
    være tom eller utslitt
    • hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside

ta pulsen

Betydning og bruk

telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre;
Se: puls
Artikkelside

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støt’

Betydning og bruk

  1. rytmisk trykkøkning i pulsåre i takt med hjerteslagene;
    hjerteslag i minuttet;
    Eksempel
    • hun har en puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen til pasienten er ganske uregelmessig;
    • han slapper av og har lav puls
  2. kortvarig, brå forandring av elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelmessig rytme, for eksempel i musikk

Faste uttrykk

  • føle noen på pulsen
    finne ut hva en person virkelig vil eller mener
  • ta pulsen på
    • telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøke hva som virkelig foregår
      • filmen tar pulsen på samtiden
  • ta pulsen
    telle hjerteslagene over en viss tid ved å kjenne på en pulsåre
Artikkelside

straffe noen på pungen

Betydning og bruk

straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse;
Se: pung
Artikkelside

punker, pønker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av punkrock
  2. person som ved karakteristisk klesdrakt, hårfasong og opptreden demonstrerer mot det etablerte, borgerlige samfunnet
Artikkelside

prøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grundig undersøkelse;
Eksempel
  • arbeidet er underlagt en offentlig prøving;
  • prøvingen viste at ermene var altfor lange;
  • vi lærte ved prøving og feiling
Artikkelside

Nynorskordboka 2446 oppslagsord

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

pålogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å logge seg på;
jamfør innlogging
Døme
  • bruke referansenummer og passord ved pålogginga
Artikkelside

purregebyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gebyr ein må betale ved purring
Artikkelside

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

puste til elden

Tyding og bruk

skjerpe ulmande motsetnader;
gjere vondt verre;
Sjå: puste
Døme
  • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
Artikkelside

dalasau

substantiv hankjønn

Opphav

av dal

Tyding og bruk

sau av ein rase som er avla fram ved å krysse norske rasar med engelske
Artikkelside

daguerreotypi 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete laga ved daguerreotypi (1
Artikkelside

daguerreotypi 1

substantiv hankjønn

Uttale

dagærotypiˊ

Opphav

etter namnet til den franske oppfinnaren L.J.M. Daguerre, 1789–1851; jamfør -typi

Tyding og bruk

eldste form for fotografering (ved å la sollyset verke på ei metallplate)
Artikkelside

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for ein) tone (2, 1) som er eit halvt steg lågare enn h;
    jamfør B-dur og h-moll
  3. i noteskrift: forteikn (2) som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare;
  4. merke på noko som kjem som nummer to
    Døme
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han fekk B på eksamen
Artikkelside
Side 8 av 312