Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
538 treff

Bokmålsordboka 231 oppslagsord

juling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av jule

Betydning og bruk

  1. det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
    Eksempel
    • få juling;
    • gi noen juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Eksempel
    • den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkende: veldig, enormt;
    som bare det
    • hun er tøff som juling;
    • tennene var stygge som juling;
    • det gikk som bare juling
Artikkelside

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
Artikkelside

kamp på kniven

Betydning og bruk

hard kamp;
Se: kamp, kniv
Eksempel
  • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
Artikkelside

blåknute

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet trolig opprinnelig norrønt brá, av bregða ‘flette’; jamfør blå-

Betydning og bruk

svært hard knute som er vanskelig å løsne
Artikkelside

jernhard

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som jern;
    svært hard
  2. i overført betydning: svært streng
    Eksempel
    • jernhard disiplin;
    • et jernhardt diktatur
Artikkelside

jerndisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært hard disiplin
Artikkelside

jaspis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; fra hebraisk

Betydning og bruk

hard, ugjennomsiktig variant av kvarts (som brukes til smykker og prydgjenstander)
Artikkelside

jobbing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å jobbe
Eksempel
  • det har vært hard jobbing over lengre tid
Artikkelside

jakaranda

substantiv hankjønn

Uttale

sjakaranˊda

Opphav

fra tupí-guaraní

Betydning og bruk

  1. tropisk tre med store blålige blomsterklaser
  2. hard, tung ved av jakaranda (1) som brukes til finere snekkerarbeid
Artikkelside

jade

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk (piedra de) ijada ‘sidestein’ eller ‘nyrestein’

Betydning og bruk

hard, lysegrønn bergart som blant annet brukes til smykker og pyntesaker
Artikkelside

Nynorskordboka 307 oppslagsord

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

kamp på kniven

Tyding og bruk

hard kamp;
Sjå: kamp, kniv
Døme
  • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
Artikkelside

køyr 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hard festing

Faste uttrykk

  • vere på køyret
    • feste mykje i ein periode
    • vere avhengig av rusmiddel
Artikkelside

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

  1. samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
    Døme
    • knyte ein knute;
    • løyse knuten;
    • ei lêrreim med ein hard knute i enden
  2. hår som er samla i ein tull (1, 3);
    Døme
    • håret er sett opp i ein stram knute i nakken
  3. i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
    Døme
    • vedtaket løyste knuten
  4. svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
    utvekst
    Døme
    • knute i veden

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

fait, fight

substantiv hankjønn

Uttale

fait

Opphav

av engelsk fight

Tyding og bruk

intens kamp;
hardt oppgjer
Døme
  • det var hard fait om førsteplassen
Artikkelside

kondisjonstrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å trene for å betre kondisjonen;
til skilnad frå styrkjetrening
Døme
  • drive med hard kondisjonstrening
Artikkelside

kamp 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med koppul

Tyding og bruk

  1. brei eller rundvoren fjelltopp
  2. gråstein, hard stein;
Artikkelside

knubbete

adjektiv

Opphav

av knubb (2

Tyding og bruk

uvenleg, hard, sint
Artikkelside

knokkelkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard kamp med mykje kroppskontakt mellom motstandarar (i til dømes fotball, handball, ishockey)
Artikkelside
Side 8 av 31