Bokmålsordboka
jaspis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jaspis | jaspisen | jaspiser | jaspisene |
Opphav
gjennom latin og gresk; fra hebraiskBetydning og bruk
hard, ugjennomsiktig variant av kvarts (som brukes til smykker og prydgjenstander)