Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
144 treff
Bokmålsordboka
70
oppslagsord
telemarkssving
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sving med bøyde knær og med tyngden på ytre ski med den indre litt bak i halv plog
Artikkelside
stang
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫng
Betydning og bruk
stake
(
1
I
, 1)
,
staur
,
stokk
(
1
I)
Eksempel
flagge på halv
stang
;
fiske med
stang
;
ikke ha skudd mellom stengene
–
ikke ha skudd rett på mål
;
fiske
stang
, flagg
stang
, jern
stang
, vekt
stang
, lakris
stang
Faste uttrykk
holde en stangen
(etter
tysk
,
egentlig
‘stå en bi’) holde en i sjakk, greie å måle seg med
Artikkelside
skoleråd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
råd
(
4
IV)
Betydning og bruk
kollegium av de faste lærerne ved en videregående skole
råd for grunnskolen i en kommune som består av skolesjefen, rektorene og alle lærerne i minst halv stilling
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
,
egentlig
kausativ av
sitte
Betydning og bruk
anbringe
,
plassere
Eksempel
sette
snarer, garn
;
sette
penger i banken
;
sette
bort et barn
;
sette
en i fengsel
;
sette
opp en plakat
;
sette
hesten på stallen
;
sette
fra seg en pakke
;
sette
maten på bordet
;
sette
skoene i gangen
;
sette
ut yngel
plante
(
2
II)
sette
poteter, kål
skrive
sette
ut rykter
;
sette
noe fast
–
feste
;
sette
noe i avisen
–
rykke inn
;
sette
noe på trykk
;
sette
navnet sitt under noe
føde
(
2
II)
sette
barn til verden
satse
,
risikere
sette
livet inn
;
sette
alle krefter inn
;
sette
alt inn på noe
;
sette
50 kr på en hest
refleksivt
:
sette
seg høye mål
;
fyllinga må få tid til å
sette
seg
–
sige tettere sammen
;
sette
seg til bords
;
sette
seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand
eller lignende
Eksempel
sette
skrekk, mot i en
;
sette
barn på en
;
sette
vondt på folk
;
sette
en fast
–
målbinde
;
sette
en på glid
;
sette
fyr på
;
sette
i brann
;
sette
over styr
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette
døra på gløtt
drive
(
3
III
, 7)
sette
noen ut av spill
;
sette
sinnene i kok
;
sette
noe igjennom
refleksivt
:
sette
seg i gjeld
lage
,
danne
Eksempel
sette
opp en fornærmet mine
;
sette
trutmunn
;
sette
sjøbein
;
sette
øl, deig
–
lage i stand til gjæring
;
sette
opp et dokument
;
sette
opp et teaterstykke
;
sette
musikk til et dikt
;
sette
flekk på duken
refleksivt
:
det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
begynne (brått)
Eksempel
sette
på sprang
;
sette
noe ut i livet
;
stormen satte inn for alvor
;
sette
i å le, gråte
;
sette
i gang
styrte
sette
etter en
få til å begynne
sette
opp
–
gjøre motstand
;
sette
folk i arbeid
refleksivt
:
sette
seg opp mot noe(n)
;
sette
seg til motverge
;
sette
seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette
en over sundet
gni
,
stryke
Eksempel
sette
noe inn med olje, tjære
Eksempel
sette
opp en stolpe, et telt, et hus
–
reise, bygge
lede
(
2
II
, 2)
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
sette
en inn i noe
;
sette
en på noe
;
sette
en på sporet
hisse
,
pusse
(
1
I)
sette
hunden på en
vurdere
Eksempel
sette
eiendommen til en halv million
;
sette
noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
refl:
sette
seg fore
;
sette
noe ut av kraft
;
sette
ut noe
–
utsette
;
sette
en stevne
;
sette
streng straff for noe
;
sette
en frist
slå
(
2
II
, 14)
Eksempel
sette
på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette
de riktige personene på saken
;
sette
noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
sette
ned en komité
;
retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
sett at det gikk galt
Faste uttrykk
sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra
Artikkelside
sen
3
III
,
sein
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinn
Betydning og bruk
langsom
,
treg
Eksempel
sen
i vendingen
;
ikke være
sen
om å
–
skynde seg
;
arbeide
sent
;
klokka går for
sent
–
går for sakte
;
glemme
sent
møysommelig, som krever lang tid
et
sent
arbeid
som lar vente på seg
Eksempel
være en halv time for
sen
;
potetene er
sene
i år
;
være
sent
ute
;
bedre
sent
enn aldri
;
sent
eller aldri
–
(først) når lang tid er gått
i
komparativ
:
før eller
senere
;
senere
slekter
–
slekter som kom(mer) etterpå
i
superlativ
: siste frist
ha noe ferdig
senest
tirsdag
langt framskreden
Eksempel
i
sen
middelalder
;
sene
kvelden
i
komparativ
:
i den
senere
tid
Faste uttrykk
sent og tidlig
til stadighet
Artikkelside
semi-
prefiks
Opphav
latin
jamfør
sanskrit
sami
Betydning og bruk
halv-
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘stille, sette’
Betydning og bruk
sted for vakthold, utkikk, kontroll
eller lignende
Eksempel
et orienteringsløp med åtte
poster
;
være på sin
post
(mot noe(n
))
–
på vakt, årvåken
;
stå på
post
under jakt
;
ta
post
bak hushjørnet
;
soldatene stod på sine
poster
mannskap på
post
(
1
I)
Eksempel
for
post
, lytte
post
, vakt
post
;
kalle tilbake
posten
på høyde 212
(underordnet) stilling
Eksempel
lærer
post
;
søke halv
post
;
hun tok seg
post
i byen
underavdeling i en sykehusavdeling
Artikkelside
flagg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(oftest rektangulært) tøystykke med bestemte farger og mønstre, brukt til å symbolisere en nasjon, en organisasjon, et firma
eller lignende
Eksempel
det norske
flagget
;
heise
flagget
;
fire flagget
;
vifte med flagget
;
med flagget på halv stang
Faste uttrykk
gå ned med flagget til topps
gi seg uten å fire på prinsippene og idealene sine
;
gi tapt med æren i behold
seile under falskt flagg
utgi seg for en annen enn den en er
;
skjule sine hensikter
tone flagg
vise hvem en er og hva en står for
;
markere seg
Artikkelside
fermion
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til fysikeren
Enrico Fermi
Betydning og bruk
i fysikk:
elementærpartikkel
med spinn lik en halv eller et heltall pluss en halv
;
til forskjell fra
boson
Eksempel
elektroner, protoner og nøytroner er
fermioner
Artikkelside
draug
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draugr
Betydning og bruk
i folketroen: dødning
;
gjenferd av en druknet som seiler i en halv båt og varsler død
Artikkelside
Nynorskordboka
74
oppslagsord
tippesystem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
system, metode for å gardere ei einskild utgangsrekkje med halv- og heilgarderingar
Artikkelside
tidssparing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spare tid
tidsrom som ein sparer
Døme
brua gjev ei tidssparing på ein halv time
Artikkelside
telemarkssving
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i skirenning: sving med tyngda på den ytre skia og med den andre litt bak i halv plog
Artikkelside
spann
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spann
Tyding og bruk
rundt kar, romfang med bøyel til å bere i
Døme
blekkspann
;
bærspann
;
mjølkespann
;
plastspann
;
spann med lok
;
spann og spade
før: eining for skatteskyld
Døme
eit spann svarer til tre øre el. 72 merker
før: vekteining for korn
Døme
eit spann svarer til ei halv våg som er om lag ni kilo
Artikkelside
skryte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
skrot
Tyding og bruk
(halv)tørr, kvistete trestomn
krokete skapning
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
av
sid
;
eigenleg
‘noko som tøyer seg nedetter’
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekroppen
Døme
kroppside
;
liggje på sida
;
setje hendene i sida
;
gå side om side
–
gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
fleskeside
;
saueside
;
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate
Døme
bakside
;
fjellside
;
framside
;
havside
;
skipsside
;
åsside
;
bilen velta over på sida
;
kome opp på sida av
–
kome på høgd med
blad
(3)
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
ytterlinje
sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre
el.
hi sida av fjorden
;
råke ved sida av blinken
–
dvs utanfor
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
;
del
,
felt
(
2
II)
,
område
(
1
I)
Døme
ha sine gode, dårlege sider
;
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
gå, sjå, svinge til sida, til sides
;
dra gardinene til sida, til sides
–
bort, vekk
;
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
;
leggje, stikke noko til side(s)
–
gøyme, spare
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
farsside
;
morsside
;
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside
semi-
prefiks
Opphav
latin
jamfør
sanskrit
sami
Tyding og bruk
halv-
Artikkelside
sein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinn
Tyding og bruk
som tek tid
;
langsam
,
trå
(
2
II)
,
treg
Døme
leksikografi er eit seint arbeid
;
sein i vendinga
;
arbeide seint
;
gløyme seint
;
klokka går for seint
–
for sakte
;
ikkje vere sein om
–
vere snar
som lèt vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
vere ein halv time for sein
;
vere seint ute
som krev lang veksetid
desse potetene er seine
;
betre seint enn aldri
komparativ
:
før eller seinare
;
seinare brukarar
–
brukarar som kjem etterpå
superlativ
:
ha noko ferdig seinast tysdag
langt framskriden, komen
Døme
seine kvelden
;
sein mellomalder
i seinare tid
Faste uttrykk
seint og tidleg
støtt og stendig
Artikkelside
post
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
posto
;
av
latin
ponere
‘setje, stille’
Tyding og bruk
tilvist stad for vaktteneste
;
kontrollpunkt
;
i jaktmål: stad i terrenget der ein ventar at viltet skal syne seg
Døme
stå på post
;
forpost
;
vere på sin post
;
postane i eit orienteringsløp
;
elgpost
underavdeling i sjukehus
Døme
tre postar på 20 senger kvar
(underordna) stilling
Døme
lærarpost
;
søkje halv post
;
seie opp posten (sin)
Artikkelside
glas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
glas
;
samanheng
med
glans
Tyding og bruk
hardt, gjennomsiktig materiale
Døme
ein bolle av glas
;
det er glas i fatet
;
slipe glas
stykke eller plate av
glas
(1)
Døme
glaset i brillene
;
setje biletet i glas og ramme
vindauge
(1)
Døme
opne glaset
mindre behaldar, (drikke)kar, beger av
glas
(1)
Døme
eit glas med sylteagurk
;
fylle mjølk i glaset
;
slå på glaset for å få merksemd
som etterledd i ord som
sylteglas
ølglas
innhald i eit
glas
(4)
Døme
ta seg eit glas
om eldre forhold til sjøs: halv time (tida eit timeglas rann ut på)
;
jamfør
timeglas
Faste uttrykk
ikkje spytte i glaset
gjerne vilje drikke alkohol
kike djupt i glaset
drikke for mykje alkohol
sjå djupt i glaset
drikke mykje alkohol
slå glas
slå på skipsklokka for kvar halvtime
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100