Bokmålsordboka
draug
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en draug | draugen | drauger | draugene |
Opphav
norrønt draugrBetydning og bruk
i folketro: gjenferd (1) (særlig etter en druknet);
havvette (ofte med skikkelse som en fisker) som ror i en halv båt og varsler død