Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
124 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

forsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forsikre (1);
    Eksempel
    • jeg tror ikke på forsikringene hans;
    • få gjentatte forsikringer om at alt er i orden
  2. tiltak for å være sikker eller trygg;
    Eksempel
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som en ekstra forsikring parkerte han sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der en kunde betaler vederlag til et forsikringsselskap mot at selskapet dekker utgifter i tilfelle for eksempel brann, skade, tyveri eller ulykke
    Eksempel
    • tegne en forsikring;
    • betale for den beste forsikringen;
    • ha forsikring på verdifulle eiendeler
  4. Eksempel
    • få utbetalt forsikring etter brannen
Artikkelside

fond 2

substantiv intetkjønn

Uttale

fånn

Opphav

samme opprinnelse som fond (1

Betydning og bruk

  1. urørlig kapital som er avsatt med siktemål om å få avkastning på renter, ofte til bruk for et bestemt formål
    Eksempel
    • opprette et fond;
    • spare i fond;
    • bevilge penger fra fondet;
    • et statlig fond;
    • et fond for hørselshemmede barn
  2. stor mengde;
    Eksempel
    • et fond av kunnskaper
Artikkelside

esle, etle

verb

Opphav

norrønt ætla

Betydning og bruk

  1. ha i sinne, ha til hensikt;
    Eksempel
    • esle seg til byen;
    • esle å starte en bedrift
  2. tiltenke et visst formål;
    sette av, velge ut
    Eksempel
    • det største eplet er eslet til deg;
    • esle noen en gave;
    • være eslet til konge
  3. la være igjen;
    Eksempel
    • esle mat;
    • esle unna litt tømmer
Artikkelside

droppe

verb

Opphav

fra engelsk; beslektet med dråpe

Betydning og bruk

  1. slippe ned;
    la falle
    Eksempel
    • droppe forsyninger i fallskjerm
  2. om dommer i lagspill: slippe ball eller puck for å sette i gang (igjen) spillet
    Eksempel
    • han kom fram til at det beste var å stoppe spillet og droppe ballen igjen
  3. Eksempel
    • spis mer frukt og dropp sukkeret;
    • hun droppet konserten for å spare penger;
    • dropp det!
    • planen ble droppet

Faste uttrykk

Artikkelside

bufre

verb

Opphav

av buffer

Betydning og bruk

  1. spare opp for å ha i reserve;
    jamfør buffer (3)
  2. lagre midlertidig i buffer (4)
  3. i kjemi: gjøre mindre virksom ved å endre surhetsgraden;
    jamfør buffer (5)
Artikkelside

besparelse

substantiv hankjønn

Uttale

bespaˊrelse

Opphav

av foreldet bespare ‘spare’

Betydning og bruk

spart (penge)sum, økonomisering
Eksempel
  • en betydelig besparelse i forhold til budsjettet;
  • en besparelse på 5000 kr årlig
Artikkelside

barmhjertighetsdrap

substantiv intetkjønn

Opphav

av barmhjertighet

Betydning og bruk

drap som blir begått for å spare en dødssyk for lidelser;
Artikkelside

akkvisisjon

substantiv hankjønn

Uttale

akvisisjoˊn

Opphav

av latin acquisitio ‘erverving’

Betydning og bruk

det å skaffe kunder, medlemmer, nødvendig utstyr eller lignende
Eksempel
  • spare bibliotekene for kostnader til akkvisisjon av digitalt innhold
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

sparsam

adjektiv

Opphav

av spare

Tyding og bruk

  1. som gjerne sparer
    Døme
    • ein sparsam fyr
  2. avgrensa, knapp (2
    Døme
    • få sparsame opplysningar;
    • det er sparsamt med skogsbær i år
Artikkelside

smekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å slå, smekke med
    Døme
    • flugesmekke
  2. klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
    Døme
    • bruke tutekopp og smekke
  3. klaff, overstykke på forkle eller overall
Artikkelside

sluntre

sluntra

verb

Opphav

truleg samanheng med slette (5

Tyding og bruk

arbeide seint og dove;
spare seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • sluntre unna
    dra seg unna pliktene sine
Artikkelside

skåne

skåna

verb

Opphav

lågtysk schonen ‘handsame på ein fin måte’

Tyding og bruk

spare for noko hardt, vondt eller ei påkjenning
Døme
  • skåne ein for noko
  • verne mot skade
    • skåne kleda sine
Artikkelside

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk, eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: nordisk mynteining (brukt i Noreg til 1875)
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling;
    • 1 skilling = 3 ½ øre
  2. pengestykke
    Døme
    • toskilling;
    • tolvskilling;
    • tre blanke skillingar;
    • spare på skillingen og la dalaren gå – sjå dalar (1)
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om side – gå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida av – kome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

i hop, i lag, hos, med kvarandre
Døme
  • arbeide saman;
  • bu saman;
  • drikke eit glas saman;
  • eige noko saman;
  • gå saman om noko;
  • ha barn saman;
  • kalle saman til eit møte;
  • alltid bli nemnde saman – dvs i samband med kvarandre;
  • sitje tett saman – nær kvarandre;
  • slutte seg saman;
  • tromme saman mykje folk;
  • binde saman;
  • bite tennene saman – òg: kjempe mot vanskane;
  • blande saman;
  • brette, falde saman;
  • flyte saman – gå i eitt;
  • lime saman;
  • ruske saman papira;
  • sanke, spare saman;
  • slå saman ei bok;
  • spikre saman ei kasse;
  • bilane støytte saman – dvs kolliderte;
  • bryte, falle, klappe saman – òg overf: få samanbrot;
  • dikte, lyge saman noko;
  • leggje, rekne saman – summere;
  • – alle saman

Faste uttrykk

  • pakke saman
    òg: gje opp
  • skrumpe saman
    minke
  • stå saman
    òg: vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp
Artikkelside

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeid – mødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på ein
    nøyde, presse, tvinge ein til å ta mot (noko)
Artikkelside

muge 3

muga

verb

Opphav

av muge (2

Tyding og bruk

samle i dungar;
Døme
  • muge i hop høy;
  • muge og puge saman pengar
Artikkelside

hegne

hegna

verb

Opphav

norrønt hegna ‘gjerde inn, verne’

Tyding og bruk

  1. gjerde inn
    Døme
    • hegne inn ein teig
  2. Døme
    • dei hegna om skogen;
    • hegne om trua

Faste uttrykk

  • hegne seg
    styre seg;
    beherske seg
    • ho kunne hegne seg for overflødig luksus
Artikkelside
Side 6 av 7