Bokmålsordboka
bufre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bufre | bufrer | bufra | har bufra | bufr!bufre! |
| bufret | har bufret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bufra + substantiv | bufra + substantiv | den/det bufra + substantiv | bufra + substantiv | bufrende |
| bufret + substantiv | bufret + substantiv | den/det bufrede + substantiv | bufrede + substantiv | |
| den/det bufrete + substantiv | bufrete + substantiv | |||
Opphav
av bufferBetydning og bruk
- spare opp for å ha i reserve;jamfør buffer (3)
- lagre midlertidig i buffer (4)
- i kjemi: gjøre mindre virksom ved å endre surhetsgraden;jamfør buffer (5)