Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
274 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
272
oppslagsord
bortanfrå
,
bortafrå
preposisjon
Tyding og bruk
frå ein stad som ligg på andre sida
eller
noko unna
brukt som
adverb
langt bortanfrå
Artikkelside
pinn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
pinne
(
1
I)
Tyding og bruk
pinne
(
1
I
, 1)
liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid
;
pinne
(
1
I
, 4)
brukt som etterledd i samansetningar
;
sjå
pinne
(
1
I
, 5)
Faste uttrykk
pinn på grauten
godbit etter grauten
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
opning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å opne
Døme
opninga av utstillinga
;
opninga av stemnet
open stad
;
op, hol
Døme
skjørtet har opning i sida
;
ei opning i skogen
som etterledd i ord som
døropning
halsopning
i
overført tyding
: sjanse, utveg
Døme
leite etter ei opning
Artikkelside
parentes
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
parenteˊs
;
parangteˊs
Opphav
frå
gresk
‘mellomsetning’, av
para
‘ved sida av’,
en
‘i’ og
thesis
‘setning’
Tyding og bruk
teikn i form av to bogar, to klammer, to spisse vinklar eller liknande før og etter ein teiknstreng
;
parentesteikn
Døme
uttaleopplysninga står i parentes
;
tala i parentes viser til sidetal
som etterledd i ord som
bogeparentes
hakeparentes
sløyfeparentes
vinkelparentes
tekstdel som er skild ut frå samanhengen med
parentesteikn
Døme
formlane står i parentes
;
stryk parentesen!
innskot
(2)
,
sidemerknad
Døme
i parentes vil eg nemne ...
forbigåande og uviktig episode
Døme
åra i byen vart ein parentes i livet hennar
Artikkelside
paratakse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
paratakˋse
Opphav
av
gresk
taxis
‘ordning, oppstilling ved sida av’
Tyding og bruk
i språkvitskap: høve mellom ledd i eit
paratagme
;
sideordning
Artikkelside
eg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
eg
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen person
;
eins eigenlege karakter eller personlegdom
;
sjølv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Døme
eget og omverda
;
mitt tidlegare eg
;
finne sitt sanne eg
forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
Døme
det lyriske eget
Faste uttrykk
mitt andre eg
den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
avsløre sitt andre eg
eins
alter ego
mitt betre eg
den moralske delen av personlegdomen
;
det gode i ein person
mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside
motståande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står på andre sida
eller
midt imot
Døme
biletet står på motståande side i boka
i geometri, om vinkel eller side: som står motsett utgangspunktet
Døme
motståande vinkel til ei side i ein trekant
Artikkelside
motsett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stilt eller beveger seg direkte mot
Døme
på den motsette sida av vegen
;
gå i motsett retning
heilt ulik
;
omvend
Døme
kome til motsett konklusjon
;
ha motsett effekt
;
i motsett fall ringjer du
;
+ og – er motsette forteikn
brukt substantivisk
'lys' er det motsette av 'mørk'
;
verknaden vart den stikk motsette av det dei venta
Faste uttrykk
motsette blad
i
botanikk
: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
nomen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
numinn
‘fråteken’, av
nema
‘ta’
Tyding og bruk
kjenslelaus
(1)
,
valen
(1)
;
stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle
;
lamma
Døme
tærne var heilt nomne av kulden
;
bli nomen i eine sida etter eit slag
;
bli nomen av redsle
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 28
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100