Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

Nynorskordboka 101 oppslagsord

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kosforsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykandegå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage strek(ar)
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
    • i overført tyding:
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa
  2. bremse, halde att, stogge
    Døme
    • streke med hælane, stavane
  3. lage fòrer eller skjere til kantar med ein spesialhøvel
  4. fire eit segl
    Døme
    • streke seglet

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over; rekne som sletta
  • streke under
    setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig

storsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedste segl på stormasta

stagsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

segl på eit stag

sprisegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

segl som blir spent ut med ein spri (1

spri 2

verb

Tyding og bruk

spenne ut segl med spri (1

spri 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; truleg omlaga etter spreie (2

Tyding og bruk

stong til å spenne ut eit segl med

solsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

segl som skal verne ein mot sola
Døme
  • det var solsegl over skipsdekket

sneisegl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av snei

Tyding og bruk

i sjømannsspråk: trekanta segl (2, 1) som står i lengderetninga på eit fartøy

smitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smite (3

Tyding og bruk

festeband i kanten av eit segl