Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
407 treff
Bokmålsordboka
119
oppslagsord
-leies
adverb
Opphav
norrønt
-leiðis
,
genitiv av norrønt
leiði
;
beslektet med
lei
(
1
I)
Betydning og bruk
(på) den og den leia, veien, kanten som førsteleddet angir
;
i ord som
sjøleies
og
skogleies
Artikkelside
langt av lei
Betydning og bruk
langt borte fra et sted
;
avsides
;
Se:
lei
Eksempel
langt av lei inne på vidda
Artikkelside
se seg lei på
Betydning og bruk
få nok av
;
Se:
lei
Artikkelside
-leis
adverb
Opphav
norrønt
-leiðis
,
genitiv
av
leiði
;
beslektet
med
lei
(
1
I)
og
lei
(
2
II)
Betydning og bruk
på en viss måte
;
jamfør
-ledes
;
i ord som
annleis
og
såleis
Artikkelside
leie
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiða
;
av
lei
(
4
IV)
Betydning og bruk
lede
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
Artikkelside
være lei for
Betydning og bruk
gjøre en vondt
;
Se:
lei
Eksempel
jeg er
lei
for det
;
jeg er lei for usikkerheten dette skaper
Artikkelside
indre leia
Betydning og bruk
innenskjærs
;
Se:
lei
Artikkelside
ytre leia
Betydning og bruk
utaskjærs
;
Se:
lei
Artikkelside
leide
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘reisefølge, eskorte’
;
beslektet
med
lei
(
1
I)
og
lei
(
2
II)
Betydning og bruk
garanti for personlig sikkerhet for kortere tid innenfor et visst område
Eksempel
få fritt
leide
gjennom det okkuperte landet
Artikkelside
leidang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leiðangr
;
av
lei
(
2
II)
Betydning og bruk
om norrøne forhold
: sjøvernorganisasjon der kystdistriktene pliktet å skaffe skip, mannskap og proviant
om norrøne forhold: naturalytelse til
leidang
(1)
om norrøne forhold
: krigstokt til sjøs
;
krigsflåte
om norrøne forhold
: (eiendoms)skatt
Artikkelside
Nynorskordboka
288
oppslagsord
leggje seg langflat
Tyding og bruk
ta på seg skulda for noko
;
Sjå:
langflat
Døme
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
langan
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg akkusativ av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
lang
(
2
II
, 1)
Døme
langan veg
Faste uttrykk
på langan lei
på lang avstand
Artikkelside
meinsleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meinsligr
Tyding og bruk
som er til hinder
;
ulagleg, vanskeleg, lei
Døme
meinslege tankar
Artikkelside
mein
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meinn
;
jamfør
mein
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt som førsteledd i
samansetningar
: vanskeleg, brysam, lei
;
i ord som
meineid
og
meinråd
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
løvegap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gap
(
2
II
, 1)
på ei løve
Faste uttrykk
i løvegapet
på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
ministeren vågde seg inn i løvegapet
Artikkelside
i løvegapet
Tyding og bruk
på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
;
Sjå:
løvegap
Døme
ministeren vågde seg inn i løvegapet
Artikkelside
fråvik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vike av frå ei viss lei
eller
norm
;
avvik
(1)
Artikkelside
den andre verdskrigen
Tyding og bruk
verdsomfattande krig i perioden 1939 til 1945
;
Sjå:
verdskrig
Døme
under den andre verdskrigen
;
eit anlegg frå andre verdskrigen
;
utviklinga etter 2. verdskrigen har gått ei anna lei
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 29
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100