Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1334 treff

Bokmålsordboka 676 oppslagsord

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

  1. åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
    Eksempel
    • en by med mange plasser og torg
  2. større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
  3. sted der det foregår en bestemt virksomhet
  4. Eksempel
    • komme til en ny plass;
    • det er mange fine plasser i Finnmark
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
    Eksempel
    • det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
    • bussen var fylt til siste plass
  7. sted der noen hører til eller skal være
    Eksempel
    • få plass på sykehjemmet;
    • ha fast plass på laget
  8. volum eller areal som trengs eller kan fylles;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • nå er det ikke plass til flere;
    • gi plass for avstigning!
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Eksempel
    • ha en framskutt plass i partiet;
    • komme på andre plass

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
  • sette på plass
    • irettesette noen;
      snakke noen til rette
      • hun våget å sette dem på plass
    • gjøre det klart hvordan ting skal være
      • dommen skal sette tingene på plass
  • ta plass
    sette seg;
    stille seg opp
  • være på sin plass
    være passende, relevant eller lignende
    • beklagelsen er på sin plass
Artikkelside

tre–fire

Betydning og bruk

Se: fire, tre
  1. tre til fire
    Eksempel
    • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
    • det koster nok rundt tre–fire millioner
  2. noen få
    Eksempel
    • har du en tre–fire minutter til overs?
    • de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; samme opprinnelse som norrønt fjórir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 4
    Eksempel
    • fire år;
    • en familie på fire;
    • innenfor husets fire vegger;
    • så sikkert som at to og to er fire;
    • de fire verdenshjørner
  2. karakter (4) i en skala fra 1 til 6
    Eksempel
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

nytid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i geologi: nyeste avsnitt i jordas utviklingshistorie som strekker seg fra 66 millioner år tilbake i tid til nå;
  2. i bestemt form: perioden etter middelalderen, fra omkring 1500 til vår tid;
    nyere eller moderne tid
    Eksempel
    • nytiden har gjort sitt inntog på bygdene
Artikkelside

mesozoikum

substantiv ubøyelig

Opphav

av gresk meso- og zoon ‘dyr’; jamfør meso-

Betydning og bruk

periode i geologisk tidsregning (252 til 66 millioner år tilbake i tid) som omfatter periodene trias, jura og kritt;
Artikkelside

merkeår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Eksempel
  • 1905 er et merkeår i norsk historie
Artikkelside

menneskealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom to generasjoner, 30–33 år
  2. svært lang tid;
Artikkelside

menighetsråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

råd (4, 3) som velges hvert fjerde år, og som har ansvar for å føre tilsyn med kirken(e) og med virksomheten i sognet
Artikkelside

peppersvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt spøkefullt om mann som fortsatt er ungkar når han har blitt 30 år
Artikkelside

Nynorskordboka 658 oppslagsord

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

  1. ikkje meir eller fleire enn;
    ikkje noko anna enn;
    einast, aleine
    Døme
    • han er berre 10 år gammal;
    • det er ikkje lite berre det;
    • det var berre moro;
    • det er berre eg som kjem;
    • eg har det berre bra
  2. brukt til å uttrykkje atterhald
    Døme
    • ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
  3. brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
    Døme
    • det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
    • den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
    • hadde vi berre hatt meir pengar
  4. brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
    Døme
    • berre kom inn!
    • det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

  • berre blåbær
    noko som er lite å bry seg om;
    ein bagatell
  • berre ikkje
    så nær som;
    utan (2, 4)
    • alle såg det, berre ikkje han
  • berre sorga
    mislukka, utan lyspunkt
  • berre så vidt
    med svært knapp margin;
    i svært liten grad
    • det var berre så vidt dei greidde seg
  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
  • ikkje berre berre
    ikkje så heilt lett;
    krevjande
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

tre–fire

Tyding og bruk

Sjå: fire, tre
  1. tre til fire
    Døme
    • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
    • det er tre–fire varmegrader ute
  2. nokre få
    Døme
    • har du ein tre–fire minutt?
    • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
Artikkelside

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside

merkeår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viktig, minneverdig år;
jamfør merkedag (1)
Døme
  • merkeåret 1814 i norsk historie
Artikkelside

menneskealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom mellom to generasjonar, det vil seie 30–33 år
  2. svært lang tid;
Artikkelside

mesozoikum

substantiv ubøyeleg

Opphav

av gresk meso- og zoon ‘dyr’; jamfør meso-

Tyding og bruk

periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura og krit;
Artikkelside

peparsvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt skjemtande om mann som framleis er ungkar når han er vorten 30 år
Artikkelside

pensjonsforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som sikrar utbetaling over fleire år;
Døme
  • kollektiv eller individuell pensjonsforsikring
Artikkelside
Side 5 av 68