Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
lagje
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nynorsk
lagen
‘fastsatt (av lagnaden)'
Betydning og bruk
arbeidsmengde som skal gjøres på en bestemt tid
;
dagsverk
Eksempel
være ferdig med
lagjet
sitt
;
sette seg for stort
lagje
Artikkelside
i-mål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
fram til 2012: nynorsk skriftnormal med i-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og bestemt form flertall av intetkjønnsord,
for eksempel
bygdi, husi
;
til forskjell fra
a-mål
(2)
Artikkelside
kneste
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
og
nynorsk
gnesta
Betydning og bruk
knette
Artikkelside
kipen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
nynorsk
kipe
‘hoppe, vimse’
;
beslektet med
kippe
(
2
II)
Betydning og bruk
kåt
(1)
,
munter
,
yr
(
3
III)
Eksempel
være glad og
kipen
Artikkelside
slesk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
nynorsk
sløg
Betydning og bruk
slesk person
Artikkelside
høynorsk
,
høgnorsk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om nynorsk: som konsekvent bygger på Ivar Aasens skriftnormal
Eksempel
høynorsk rettskriving
brukt som substantiv
ordliste for høynorsk
;
verne om høynorsken
Artikkelside
bladbunad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nynorsk
Betydning og bruk
formgiving av en trykksak
;
layout
Eksempel
en trykksak i kreativ bladbunad
Artikkelside
hovedmål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: den av de to målformene i norsk som en velger som det viktigste opplæringsmålet i den videregående skolen
;
til forskjell fra
sidemål
Eksempel
ha nynorsk som
hovedmål
Artikkelside
radikalt bokmål
Betydning og bruk
bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk
;
Se:
bokmål
Artikkelside
hø
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǿð
, av
hór
‘høy’
;
beslektet med
nynorsk
hæd
‘høyde’, ‘fjellvidde’
Betydning og bruk
høyt, ruvende og kuppelformet fjell
Artikkelside
Nynorskordboka
52
oppslagsord
hjartesak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sak som ligg ein særleg på hjartet
;
spørsmål som ein er svært
oppteken
(2)
av
Døme
utvida bedriftsdemokrati er ei
hjartesak
for partiet
;
nynorsk er ei hjartesak for paritet
sak, tilfelle som har med
kjærleik
å gjere
Artikkelside
sveltefôre
,
sveltefore
sveltefôra, sveltefora
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fôre (buskap) så snautt at livet berre så vidt blir berga
Døme
før var det vanleg å sveltefôre buskapen
få lite av
bli sveltefôra på utanlandsk litteratur i nynorsk omsetjing
Artikkelside
hanke
3
III
hanka
verb
Vis bøying
Opphav
avleidd frå
norrønt
hanga
,
før
nynorsk
hange
;
jamfør
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
gjerne vilje feste seg på
;
henge (etter)
Døme
ho hanka etter gutane
Faste uttrykk
hanke til
så vidt strekke til
det var så vidt det hanka til med han
Artikkelside
utgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
gje
Tyding og bruk
utforming som ein publikasjon
eller
ein ting har
;
variant
, (av)art;
forkorta
utg.
Døme
Bibelen, nynorsk utgåve
;
ei forkorta utgåve av romanen
;
ei eldre utgåve av telefonen
`som etterledd i
kveldsutgåve
lommeutgåve
skoleutgåve
Artikkelside
staden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðinn
;
perfektum partisipp
til eldre
nynorsk
standa
Tyding og bruk
som har stått ei tid
Døme
veden er for lite staden
–
veden er ikkje tørr
Artikkelside
s-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: før
sideform
(2)
av st-passiv
Artikkelside
skriftmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
skriftspråk
Døme
nynorsk skriftmål
Artikkelside
skolemål
,
skulemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
målform i skulen
Døme
skolemålet
i krinsen er nynorsk
Artikkelside
skjema
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomalderlatin
;
frå
gresk
‘grunnriss, utkast’,
eigenleg
‘haldning’
Tyding og bruk
førelegg
(3)
,
førerit
;
mønster
Døme
koplingsskjema
;
gjere noko etter eit fast skjema
plan
(
1
I)
liggje etter skjemaet
blankett med rubrikkar til å fylle ut
Døme
søknadsskjema
;
skjemaet finst både på nynorsk og bokmål
Artikkelside
sidemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: skriftmål ved sida av hovudmålet
Døme
ha nynorsk som hovudmål og bokmål som sidemål
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100