Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
287 treff
Bokmålsordboka
120
oppslagsord
landsjente
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jente fra landsbygda
Artikkelside
hunkjønn
,
hunnkjønn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
genus femininum
;
av
hun
(
2
II)
Betydning og bruk
biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet
;
til forskjell fra
hankjønn
(1)
Eksempel
være av
hunkjønn
;
en hund av hunkjønn
grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i
;
femininum
(1)
;
til forskjell fra
hankjønn
(2)
og
intetkjønn
Eksempel
ord av hunkjønn
;
ord som ‘ku’ og ‘jente’ er
hunkjønn
Artikkelside
nattefriing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
på landsbygda: den skikken at en jente får besøk om natta av
beiler
Artikkelside
navnesøster
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jente
eller
kvinne med samme navn som en annen
;
navne
(
1
I)
;
jamfør
navnebror
Artikkelside
nedkomme
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
, opprinnelig ‘komme i seng’
Betydning og bruk
føde
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun nedkom med en velskapt jente
i overført betydning
: komme på, skape
Eksempel
nedkomme
med en god idé
Artikkelside
nebbenose
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
nos
Betydning og bruk
nesevis jente eller kvinne
Artikkelside
nebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nebb
Betydning og bruk
liten kanne med spiss tut
nesevis jente eller kvinne
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Betydning og bruk
i nærheten av
;
hos, ved
Eksempel
være sammen
med
noen
;
kjøre
med
Per
;
følge
med
strømmen
;
gå tur
med
hunden
;
biff
med
løk
;
det ene
med
det andre
iberegnet
Eksempel
fem personer
med
sjåføren
;
arbeidet kommer på 900 kr
med
moms
samtidig som
Eksempel
trekkfuglene kommer
med
våren
;
bli større
med
tiden
;
med
det samme
;
med
en gang
i samme retning som
;
motsatt
mot
(
3
III)
Eksempel
ro
med
vinden
brukt i
uttrykk
for enighet, støtte
eller lignende
Eksempel
holde
med
noen
som har eller inneholder
;
som bærer på, som er utstyrt med
Eksempel
et hus
med
mange rom
;
gå
med
hatt
;
komme
med
mat til den syke
;
han er en mann
med
ideer
;
en jente
med
godt humør
;
en kurv
med
appelsiner
;
et fat
med
olje
om redskap, middel: ved hjelp av
Eksempel
skrive
med
penn
;
slå
med
ljå
;
reise
med
buss
;
kle veggen
med
plater
brukt ved angivelse av kroppsdel som er i bevegelse
Eksempel
blunke
med
øynene
;
vifte
med
hender og føtter
brukt for å angi måte noe blir gjort på
Eksempel
gjøre noe
med
glede
;
ta det
med
ro
;
ta noen med det gode
;
alt
med
måte
med hensyn til
;
når det gjelder
Eksempel
hvordan går det
med
deg?
vente
med
å svare
;
det er så rart
med
det
;
være forsiktig
med
noe
;
med
sine administrative evner vil han kunne nå langt
til tross for
Eksempel
med
alle sine feil er hun et sjarmerende menneske
brukt for å uttrykke gjensidig forhold, virksomhet
eller lignende
Eksempel
konkurrere
med
noen
;
sammenligne seg med andre
;
hun er gift med en amerikaner
brukt ved angivelse av at noe øker eller minker
Eksempel
lånet forrentes
med
12 %
brukt som
adverb
for å uttrykke følge eller deltaking
Eksempel
være
med
på noe
;
følge
med
Faste uttrykk
ikke kunne med
ikke forstå seg på
;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med ett
plutselig
med flere
inkludert flere
;
forkortet
mfl.
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
med rette
med god grunn
en behandling som med rette kan kalles trakassering
stryke med hårene
føye eller smigre
det er best å stryke ham med hårene
være med barn
være gravid
være med på
være enig i
Artikkelside
eldstejente
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldste jente i en søskenflokk
Artikkelside
flertall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største del av en samling
eller
gruppe
;
mengde som utgjør mer enn halvparten
;
majoritet
Eksempel
Høyre har
flertall
i kommunestyret
;
to tredels
flertall
;
ha
flertallet
på sin side
;
de konservative var i
flertall
;
flertallet
gikk inn for å …
i
grammatikk
: ordform som viser at det gjelder flere enn én
;
pluralis
;
jamfør
entall
og
totall
(2)
Eksempel
ordet står i
flertall
;
‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’
Faste uttrykk
absolutt flertall
over halvparten av stemmene blant alle stemmeberettigede
;
til forskjell fra
kvalifisert flertall
og
simpelt flertall
alminnelig flertall
flertall med over halvparten av de avgitte stemmene
det store flertall
folk flest
kvalifisert flertall
flertall etter vedtatte regler, oftest
⅔
flertall
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
simpelt flertall
simpelt flertall
flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
;
til forskjell fra
absolutt flertall
og
kvalifisert flertall
Artikkelside
Nynorskordboka
167
oppslagsord
langleitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har eit langt ansikt
Døme
ei langleitt jente
i
overført tyding
: lang i maska
;
vonbroten, flau
Døme
dei vart så langleitte da dei fekk høyre tippepremiane
Artikkelside
landsjente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
jente frå landsbygda
Artikkelside
nattefriing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om
eldre
forhold
på landsbygda: den skikken at ei jente får besøk av friar om natta
Artikkelside
namnesyster
,
namnesøster
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
jente
eller
kvinne med same namn som ei anna
;
namne
(
1
I)
;
jamfør
namnebror
Artikkelside
nebbenose
substantiv
hokjønn
nebbenos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
nos
Tyding og bruk
nasevis jente eller kvinne
Artikkelside
bråvakker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brå-
Tyding og bruk
svært vakker
Døme
ei bråvakker jente
Artikkelside
eldstejente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldste jente i ein syskenflokk
Artikkelside
minstejente
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg i bunden form eintal: yngste jente i ein familie
Døme
minstejenta er berre nokre veker gammal
Artikkelside
likande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
like
(
5
V)
Tyding og bruk
som ein liker
;
sympatisk
Døme
ei likande jente
Artikkelside
matjessild
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
nederlandsk
maatjesharing
, opphavleg ‘jomfrusild’,
maatjes-
diminutiv
av
maagd
‘jente, jomfru’
Tyding og bruk
eit slags lettsalta, feit spekesild
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100