Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noese fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjennerholde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøyakle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nådese nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmælese ord;
      • ta seg sammense sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiverlikvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dagese dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noenbehandle;
    • ikke ta i et ratt i ferienkomme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftenerøyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig utgjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gangmestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbitfortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnsonhentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerningse fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedettjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turenkreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en ukevarer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrøntstyrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok hennehadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot julingmotta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgavepåta seg, overta;
      • ta plassinnta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg minfra barnelek;
      • du tar vel en sjekk?godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitneanta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en turrøre på seg;
    • ta telefonensvare;
    • ta temperaturen, målmåle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta togetreise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av sakenfikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vindenskjermer for;
      • vinden tar avavtar, spakner;
      • ta av 3 kgbli slankere;
      • flyet tar av(etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok avbegynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjordenføre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg

i forfjor

Betydning og bruk

året før i fjor;

en del

Betydning og bruk

nokså mange eller mye;
Se: del
Eksempel
  • i en del tilfeller;
  • dette medfører en del arbeid;
  • det kom en del mennesker;
  • han var en del skadet i fjor

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen

fjorårssesong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sesong i fjor
Eksempel
  • landslaget hadde en ustabil fjorårssesong

fjorårskalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv født i fjor

blåkopi

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig brukt innen grafisk reproduksjon om siste kopi før trykking der tekst og bilder kun ble vist i blå farge

Betydning og bruk

nøyaktig gjengivelse eller gjentakelse;
tro kopi
Eksempel
  • en blåkopi av avtalen fra i fjor;
  • direktøren var en blåkopi av forgjengeren

besøkende

adjektiv

Uttale

besøˊkende

Betydning og bruk

som besøker noen eller noe
Eksempel
  • besøkende familie
  • brukt som substantiv:
    • retningslinjer for besøkende i fengsel;
    • museet hadde overveldende mange besøkende i fjor

forfjor

substantiv ubøyelig

Opphav

av for- (1

Faste uttrykk

  • i forfjor
    året før i fjor

bærår

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

år med tanke på mengden av bær (1, 1)
Eksempel
  • i fjor var det et dårlig bærår

Nynorskordboka 46 oppslagsord

høvesvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med eit visst høve (1, 2)
    Døme
    • same høvesvise fordeling mellom postane i år som i budsjettet for i fjor
  2. brukt som adverb: ved somme høve, av og til
    Døme
    • denne planta finn ein berre høvesvis inne i fjordbotnane
  3. brukt som adverb: i same følgd, respektive
    Døme
    • Kari og Ola er høvesvis ti og tolv år
  4. brukt som adverb: forholdsvis, etter måten
    Døme
    • det var høvesvis unge musikarar med i orkestret

innførsel

substantiv hankjønn

innførsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt innfǿrsla

Tyding og bruk

  1. det å føre inn varer;
    Døme
    • Noreg har stor innførsel av bilar
  2. innførte varer;
    Døme
    • den samla innførselen til Noreg var større i år enn i fjor

import

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk eller tysk; jamfør importere

Tyding og bruk

  1. det å føre inn varer frå utlandet;
    Døme
    • importen av bilar steig siste året
  2. mengd eller verdi av innførte varer
    Døme
    • importen gjekk ned med 10 % i fjor
  3. i overført tyding: det å hente personar frå eit anna land (til ei viss oppgåve)
    Døme
    • import av arbeidskraft
  4. i overført tyding: det å hente idear, haldningar eller liknande frå eit anna land eller område
    Døme
    • import av amerikansk musikk

gå glipp av

Tyding og bruk

ikkje oppnå eller få med seg;
miste moglegheita til;
Sjå: glipp
Døme
  • eit tilbod ein ikkje kan gå glipp av;
  • eg gjekk dessverre glipp av julebordet i fjor;
  • sikre at elevane ikkje går glipp av viktig undervisning

i forfjor

Tyding og bruk

året før i fjor;
Sjå: forfjor

førre året

Tyding og bruk

året som var;
i fjor;
forkorta f.å.;
Sjå: år
Døme
  • ein liten nedgang samanlikna med førre året

førår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: året føre i fjor, altså for to år sidan
Døme
  • føråret var kaldt

haust

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Tyding og bruk

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Døme
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Døme
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Faste uttrykk

fjorårssesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sesong i fjor
Døme
  • hotellet hadde ein god fjorårssesong

delprivatisere

delprivatisera

verb

Tyding og bruk

gjere eit selskap delvis privat (2, 1) eigd;
Døme
  • selskapet vart delprivatisert i fjor
  • brukt som adjektiv
    • delprivatiserte aksjeselskap