Bokmålsordboka
slakte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slakte | slakter | slakta | har slakta | slakt! |
slaktet | har slaktet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
slakta + substantiv | slakta + substantiv | den/det slakta + substantiv | slakta + substantiv | slaktende |
slaktet + substantiv | slaktet + substantiv | den/det slaktede + substantiv | slaktede + substantiv | |
den/det slaktete + substantiv | slaktete + substantiv |
Opphav
lavtysk slachten, av slan ‘slå’Betydning og bruk
- avlive dyr
Eksempel
- slakte grisen til jul;
- slakte ned hele buskapen;
- slakte fisk – kutte strupen (så blodet renner ut)
- slå ned, myrde
Eksempel
- folk ble slaktet (ned)
Eksempel
- forestillingen ble slaktet av kritikerne
- hogge opp, demontere (og selge det som er av verdi)
Eksempel
- banden stjal biler og slaktet dem;
- utlendingene kjøpte opp bedriften bare for å slakte den