Bokmålsordboka
nåde 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nåde | nåden | nåder | nådene |
Opphav
norrønt náð ‘fred, vern, nåde’Betydning og bruk
- i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
Eksempel
- Vårherre, se i nåde til oss!
- synd og nåde
- i jus: senking av eller fritak for straff
Eksempel
- hun har søkt om nåde
- om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
Eksempel
- Deres nåde
Faste uttrykk
- av Guds nådeusedvanlig begavet;
gudbenådet- en sanger av Guds nåde
- avskjed i nådeavgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
- han fikk avskjed i nåde
- finne nåde for noens øynebli godtatt av noen
- la nåde gå for rettdømme mildere enn loven krever
- leve på nådevære avhengig av andres velvilje
- på nåde og unådeuten betingelser
- overgi seg på nåde og unåde
- ta til nåde igjengi tilgivelse og oppreisning