Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Nynorskordboka 23 oppslagsord

gjødselgreip

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke

antenne

substantiv hokjønn

Uttale

antenˋne

Opphav

frå latin ‘rå (på skip)’ av

Tyding og bruk

  1. leiar (3) eller system av leiarar som ein bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølgjer med
  2. i overført tyding: evne til å oppfatte
    Døme
    • ha gode antenner

Faste uttrykk

  • ha antennene ute
    vere observant
    • vi hadde antennene ute og greip moglegheitene
  • sosiale antenner
    evne til å merke kva andre mennesker tenkjer og føler
    • ha sosiale antenner;
    • ein nerd utan sosiale antenner