Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

råderett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2 til å rå, disponere over noe

forføye

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • forføye over noe

disposisjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

rett til å disponere (2) over noe;
Eksempel
  • ha disposisjonsrett over en bankkonto

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av disponere

Betydning og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innholdet i en skriftlig eller muntling framstilling
    Eksempel
    • en klar disposisjon;
    • moren hjalp ham med å sette opp disposisjon
  2. (fri) rådighet
    Eksempel
    • stille til disposisjon;
    • stå til disposisjon for noen
  3. Eksempel
    • gjøre sine disposisjoner;
    • bankdirektøren ble kritisert for uheldige disposisjoner
  4. det å være disponert for noe
    Eksempel
    • ha disposisjon for en sykdom;
    • forandringene kan knyttes til arvelige disposisjoner

disponibel

adjektiv

Opphav

av disponere

Betydning og bruk

som er til rådighet;
som er ledig (3)
Eksempel
  • sette inn alt disponibelt mannskap;
  • alle spillerne er disponible til kampen;
  • han må være disponibel døgnet rundt

Faste uttrykk

  • disponibel inntekt
    inntekt en har til rådighet når skatter og faste utgifter er betalt
    • husholdningenes disponible inntekter er mangedoblet

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;

arealdisponering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

formålsrettet bruk av areal (2);
Eksempel
  • et forslag fra teknisk etat til arealdisponering i sentrum

Nynorskordboka 26 oppslagsord

disposisjonsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å disponere (2) over noko;
Døme
  • ha disposisjonsrett over bankboka;
  • dei sat att med disposisjonsretten over namnet

disposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av disponere

Tyding og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innhaldet i ei skriftleg eller munnleg framstilling
    Døme
    • ein klar disposisjon;
    • disposisjonen er sett opp punktvis
  2. (fritt) rådvelde
    Døme
    • ha til disposisjon;
    • stå til disposisjon for nokon
  3. det å disponere (2) over noko;
    Døme
    • klubben sine disposisjonar var fornuftige;
    • manglande tilsyn med dei økonomiske disposisjonane
  4. det å vere disponert for noko
    Døme
    • ha disposisjon for ein sjukdom;
    • genetiske disposisjonar er sjølvsagt viktige

disponibel

adjektiv

Opphav

av disponere

Tyding og bruk

som er til disposisjon (2);
som er til rådvelde;
som er ledig (3)
Døme
  • kundane får mindre disponibelt på konto;
  • alt disponibelt mannskap er ute;
  • vere disponibel for oppdrag;
  • desse midlane vil bli disponible frå i morgon

Faste uttrykk

  • disponibel inntekt
    inntekt ein har til rådevelde når skattar og faste utgifter er betalte
    • folk flest vil få høgare disponibel inntekt

disponent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin; av disponere

Tyding og bruk

person som leiar ei forretningsverksemd
Døme
  • han fekk jobb som disponent

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- (2 og de-

Tyding og bruk

  1. brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;

arealdisponering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

føremålsretta bruk av areal (2);
Døme
  • eit framlegg frå teknisk etat til arealdisponering i sentrum