Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
144 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

likebehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noen eller noe behandles likt og rettferdig, på like betingelser
Eksempel
  • retten til likebehandling
Artikkelside

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin cursus ‘løp’

Betydning og bruk

  1. retning (1) for bevegelse;
    Eksempel
    • holde en nordlig kurs;
    • stikke ut kursen;
    • skiløperne kom ut av kurs i uværet;
    • sette kursen hjem
  2. retning for utvikling;
    Eksempel
    • selskapet måtte justere kursen;
    • hun endret historiens kurs
  3. gjeldende pris på penger, verdipapirer og lignende
    Eksempel
    • kursen på norske kroner er stabil;
    • aksjene har steget i kurs
  4. enkelt ledning i et elektrisk system;

Faste uttrykk

  • legge om kursen
    • forandre retning
      • skipet la om kursen noen grader
    • forandre plan eller holdning
      • regjeringen må legge om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast holdning eller plan
    • skipet holdt stø kurs;
    • laget har stø kurs mot opprykk
  • stå høyt i kurs
    være høyt verdsatt;
    være godt likt
    • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside

stå høyt i kurs

Betydning og bruk

være høyt verdsatt;
være godt likt;
Se: kurs
Eksempel
  • fotballspilleren står høyt i kurs hos fansen
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    more seg;
    rangle
Artikkelside

løst og fast

Betydning og bruk

Se: fast, løs
Eksempel
  • en prat om løst og fast
Artikkelside

kvinnetekke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være godt likt av kvinner;
jamfør tekke (3
Artikkelside

kritthus

substantiv intetkjønn

Opphav

av kritt (1; jamfør krit

Betydning og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å oppbevare skrivekritt og penger til regnskapsføring

Faste uttrykk

  • være i kritthuset
    bli godt likt
Artikkelside

være i kritthuset

Betydning og bruk

bli godt likt;
Artikkelside

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Betydning og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloden, eller annen klode, like langt fra polene
Eksempel
  • ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator;
  • sør for ekvator
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

nullavleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalsubstantiv som er likt stamma i det tilsvarande verbet
Døme
  • ‘gap’, ’rop’ og ’skriv’ er nullavleiingar
Artikkelside

helvte

helvta

verb

Tyding og bruk

dele i to like store delar;
dele likt
Døme
  • vil du helvte med meg?
Artikkelside

målstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av mål (1

Tyding og bruk

  1. i idrett: strek som markerer slutten på eit løp eller ein distanse;
    Døme
    • passere målstreken;
    • dei kom likt over målstreken
  2. i fotball og andre ballspel: linje mellom målstengene
    Døme
    • redde på målstreken
Artikkelside

ekvivalere

ekvivalera

verb

Opphav

av latin aequivalere ‘ha same verdi’, jamfør ekvi-

Tyding og bruk

gjelde likt med, ha same verdi som, svare til eller vege opp
Døme
  • ekvivalere ei utdanning
Artikkelside

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Tyding og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloten, eller annan klote, like langt frå begge polane
Døme
  • landområda ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator
Artikkelside

likebehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at nokon eller noko blir behandla likt og rettferdig, på like vilkår
Døme
  • omsynet til likebehandling
Artikkelside

var det likt seg

Tyding og bruk

brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
langt ifrå, på ingen måte;
Sjå: lik
Døme
  • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
Artikkelside

liktor

substantiv hankjønn

Uttale

likˊtor, i fleirtal liktˊtorar; liktoˊrar

Opphav

frå latin, av ligare ‘binde’

Tyding og bruk

om eldre forhold: rettstenar, livvakt til ein høg romersk embetsmann
Artikkelside

likast, likjast

verb

Opphav

norrønt líkjast, jamfør norrønt líkja ‘gjere likt’; av lik (3

Tyding og bruk

vere lik, likne (1);
slektast på
Døme
  • dei likjest mor si;
  • han har noko å likjast på
Artikkelside

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen
Artikkelside
Side 3 av 9