Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
overskytende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som overstiger en viss mengde, et visst punkt
og lignende
;
som blir til overs
;
ekstra
(2)
Eksempel
det
overskytende
beløpet
Artikkelside
levne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lifna
‘bli til overs’
Betydning og bruk
la bli igjen
;
etterlate
Eksempel
ikke
levne
en eneste bit
;
innlegget
levnet
ingen tvil om hva hun mente
;
du
levner
henne ikke mye ære
Artikkelside
femte hjul på vogna
Betydning og bruk
(kjenne seg som, være) til overs
;
Se:
hjul
,
vogn
Artikkelside
hjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjól
Betydning og bruk
rund skive
eller
ring med eiker som snur rundt en aksel
Eksempel
en vogn med fire
hjul
;
hjulene
i et urverk
som etterledd i ord som
bilhjul
drivhjul
rokkehjul
skovlhjul
svinghjul
sykkelhjul
tannhjul
i overført betydning
: kretsløp, utviklingsgang
Eksempel
tidens
hjul
går og går
;
lykkens
hjul
;
vi er små
hjul
i samfunnsmaskineriet
noe som minner om
hjul
(1)
som etterledd i ord som
pariserhjul
solhjul
Faste uttrykk
femte hjul på vogna
(kjenne seg som, være) til overs
holde hjulene i gang
holde virksomheten i gang
ligge på hjul
kjøre, løpe like bak en konkurrent
;
lure like bak
slå hjul
svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
steile og hjul
om eldre forhold: spiss stang og hjul som henrettede forbrytere ble lagt på
bli lagt på steile og hjul
;
legges på steile og hjul
Artikkelside
vogn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vagn
Betydning og bruk
kjøretøy
, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
Eksempel
faren ville ikke låne bort
vogna
–
bilen
;
hest og
vogn
;
barne
vogn
, jernbane
vogn
vognlass
Eksempel
fire
vogner
sand
maskindel som beveger seg fram og tilbake
Eksempel
vogna
på en skrivemaskin
Faste uttrykk
femte hjul på vogna
(kjenne seg som, være) til overs
ikke være tapt bak en vogn
ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
Artikkelside
tiloversblitt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er blitt til overs
Eksempel
tiloversblitte
billetter selges til redusert pris
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
leive
2
II
leiva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leifa
Tyding og bruk
få til overs når ein har brukt det ein skal
;
la bli att
Døme
leive mat
;
lage så stor porsjon at ein leiver
;
leive etter seg
Artikkelside
leive
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
leifa
Tyding og bruk
noko som er til overs
;
leivning
Artikkelside
stå att
Tyding og bruk
vere igjen, til overs
;
Sjå:
stå
Døme
det stod litt att på ei flaske
–
var att
Artikkelside
femte hjul på vogna
Tyding og bruk
(kjenne seg som, vere) til overs
;
Sjå:
hjul
Artikkelside
hjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjól
Tyding og bruk
rund skive
eller
ring med eiker som sviv rundt ein aksel
Døme
ei kjerre med to hjul
;
det er mange små hjul i eit urverk
som etterledd i ord som
bakhjul
bilhjul
drivhjul
sykkelhjul
tannhjul
i
overført tyding
: krinslaup, utviklingsgang
Døme
vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
noko rundt som minner om eit hjul
Døme
eit hjul av eld
;
eit hjul av lys
som etterledd i ord som
pariserhjul
solhjul
Faste uttrykk
femte hjul på vogna
(kjenne seg som, vere) til overs
halde hjula i gang
syte for at verksemda går som vanleg
liggje på hjul
køyre, springe like bak ein annan
;
lure like bak
slå hjul
svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
stegl og hjul
om eldre forhold: spiss stong og hjul som avretta forbrytarar vart lagde på
bli lagd på stegl og hjul
Artikkelside
vogn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vagn
m
;
samanheng
med
vege
(
2
II)
Tyding og bruk
køyretøy
, transportreiskap med overstell som må kvile på minst éin aksling med hjul på kvar side
Døme
barnevogn
;
handvogn
;
jernbanevogn
;
hest og vogn
;
faren ville ikkje låne bort vogna
–
bilen
;
ho kjende seg som femte hjul på vogna
–
til overs
vognlass
Døme
fire vogner sand
maskindel som går att og fram
Døme
vogna på ein skrivemaskin
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
;
infinitiv
stå
og presens
står
kanskje
innverknad
frå austnordisk og
lågtysk
Tyding og bruk
vere i oppreist stode
;
kvile på føtene
;
vere sett med eine enden
eller
kanten ned mot eit underlag
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
og grunde på noko
;
boka stod i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trea stod tett i tett
;
stå
botn(en)
–
nå botnen med føtene
;
hopparen var ustø i nedslaget, men stod
–
heldt seg på føtene
i
presens partisipp
:
eit ståande hopp
–
utan fall
vere, gjere teneste i eigenskap av
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
hunden følgde han kvar han gjekk og stod
–
overalt
;
stå
på sitt, på retten sin
;
ho stod på mi side
–
ho stødde meg
vere stram, utspent
magen stod som eit trommeskinn
peike
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i vêret
;
håret stod til alle kantar
ha plass
;
vere på ein viss stad
;
opphalde seg
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
hesjestaurane stod i sikksakk
;
bøkene stod om kvarandre
;
fisken stod i stimar
;
fienden stod oppmarsjert ved grensa
vere i ei viss stode
sola stod lågt på himmelen
;
visaren stod på åtte
;
barometeret stod på regn
;
stå
ved inngangen til ei ny tid
vere plassert
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressa
står
utanpå
ha pengar
ståande
i banken
;
spørsmålet
står
ope
–
er ikkje avklart, avgjort
vere skrive
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
vere
(
4
IV)
stå
i teneste hos nokon
;
han stod om bord i fire år
;
stå
læretida si ut
;
stå
som medlem i eit lag
;
stå
i brodden, spissen for
el.
føre (noko)
vere i ein viss posisjon, tilstand
stå
i gjeld til ein
;
stå
bi
;
det
står
ikkje i mi makt
–
det er ikkje mogleg for meg
;
stå
til rådvelde, teneste for
;
stå
godt budd, rusta
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i blom, i lys loge, i stampe
;
det stod 1–1 ved pause
i
språkvitskap
:
subjektet
står
i nominativ
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
stå
i fare for å miste noko
;
livet stod ikkje til å redde
;
no
står
det til deg
–
no er det du sjølv som avgjer
vere i eit visst tilhøve til
stå
i samband med
;
stå
attende, tilbake for
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
;
partane stod heller likt
;
påstand stod mot påstand
;
vatnet stod 5 cm over botnen
;
pundet
står
i vel 10 kr
ikkje flytte, røre seg
;
stoppe
(
3
III)
Døme
bussane stod
;
hjula stod
;
stå
still
;
når vi ikkje ferja,
står
vi der
–
kjem vi ingen veg
;
døra stod ikkje eit sekund
;
munnen
står
ikkje på han
–
han snakkar heile tida
vere på same staden
eller
i same tilstanden
la dei gamle møblane
stå
;
la deigen
stå
natta over
bli
ståande
;
bli
ståande
ved den siste modellen
–
velje
ikkje la seg flytte
eller
kome ut av stilling
Døme
slå ned ein påle så han
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verda har
stått
;
huset har
stått
i mange hundre år
i kortspel:
knekten
står
–
knekten kan ikkje stikkast
;
resultatet
står
og fell med
–
resultatet er avhengig av
;
det skal ikkje
stå
på oss
;
det er pengane det
står
på
i
presens partisipp
:
fast
,
vanleg
eit
ståande
samtaleemne, uttrykk
halde stand mot
vellæte kan han ikkje
stå
for
;
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen enno
–
ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
–
held seg ikkje søt
;
stå
til eksamen
–
greie eksamen
;
ha mykje å
stå
i
–
ha mykje å gjere
gå føre seg
;
hende
(
3
III)
,
skje
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
stå
strid om noko
;
kva er det som står på her?
det stod ikkje lenge på
–
varte ikkje lenge
drive
(
3
III)
,
sprute
,
strøyme
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
sjøen stod inn som ein foss
;
støvskya stod
;
der ute
står
havet rett på
ha ei viss lei
ein frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod ein god varme frå omnen
;
det stod respekt av formannen
stemne
(
3
III
, 1)
båtane stod ut fjorden
vere retta, vend
hugen hans stod til boka
streve
,
trakte
(
1
I)
stå
ein etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan, køyre på
reise seg, rise
Døme
stå
opp
;
stå
opp av, or senga
;
sola
står
opp i aust
;
stå
fram og seie nokre ord
–
stige fram
Faste uttrykk
som ein står og går
i kvardagsklede, i det ein har
stå att
vere igjen, til overs
det stod litt att på ei flaske
–
var att
stå det over
klare seg, overleve
stå fast
avtala
står
fast
–
gjeld utan endring
stå for
meine, representere
;
ha ansvaret for (noko)
;
verka, opplevast
stå
klart for ein
;
barneåra
står
for meg som ei lykkeleg tid
stå heilt aleine
vere heilt utan støtte
stå høgt i kurs
òg: bli sett stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med kvarandre
vere kjærastpar
stå imot
setje seg imot (nokon)
stå i
halde på med
stå
midt i juleførebuingane
stå nær
vere nær knytt til (nokon)
stå på hovudet
balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
stå på
henge i, køyre hardt på
stå seg godt med
vere på god fot med (nokon)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av, vinne på (noko)
stå til
høve attåt, passe
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
eksamenssvaret stod til laud
stå ved
vedkjenne seg
ståande hær
kampklar, vernebudd
Artikkelside
femte
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fimti
Tyding og bruk
rekkjetal til
fem
;
5.
;
som er nummer fem (i ei rekkjefølgje)
Døme
femte gongen
;
den femte juli
–
5.7.
;
kong Olav den femte
;
i femte veggen
–
i lause lufta
Faste uttrykk
femte hjulet på vogna
til overs, unyttig, i vegen
Artikkelside
etter
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
eptir, eftir
Tyding og bruk
seinare enn
;
ved utgangen
eller
fullføringa av
Døme
etter jul
;
ete middag rett etter jobb
;
eg er ledig etter klokka fem
;
etter eit år
;
etter mykje strev
brukt som
adverb
året etter
;
dei reiste heim ei stund etter
brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna
;
bak
;
attanfor
(1)
Døme
ho følgde etter meg
;
stille opp elevane etter kvarandre
brukt som adverb
sakke etter
brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending
;
som følgje av
Døme
tørke opp etter uhellet
;
rydde etter måltidet
;
vaske hendene etter dobesøket
;
låse døra etter seg
;
vere sliten etter reisa
;
skadane etter ulykka
med grunnlag eller utgangspunkt i
;
i samsvar med
;
i høve til
Døme
etter ordre frå sjefen
;
etter reglane
;
spele etter notar
;
teikne etter minnet
;
herme etter nokon
;
spille etter tur
;
etter beste evne
;
dømme etter utsjånaden
;
betale etter vekt
;
vere stor etter alderen
i same retning som
;
langsmed
Døme
fare etter elva
;
fram etter vegen
brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
Døme
springe etter ein
;
gripe etter boka
;
rope etter ein
;
leite etter orda
;
gå etter ved
;
skrive heim etter pengar
;
jakte etter rein
;
vere ute etter å vinne
;
vere grådig etter pengar
;
politiet er etter meg
brukt som
adverb
tenkje nøye etter
som kjem frå eller har opphav i
Døme
finne spor etter hare
;
arve pengar etter far sin
;
enka etter bror min
brukt for å indikere ei ubroten rekke
;
i tillegg til
Døme
dag etter dag
;
mil etter mil
;
den eine etter den andre
;
ho sprang runde etter runde
ved å halde i
;
ved hjelp av
Døme
bere bytta etter hanken
;
henge etter hendene
brukt som
adverb
: på nytt
;
så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
Døme
jamne etter
;
fylle etter med bensin på bilen
brukt som
adverb
: att, igjen, til overs
Døme
det vart mykje etter
;
gløyme noko etter
som
adverb
:
hen
Døme
kor skal du etter?
kor er han etter?
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
gje etter
ettergje
;
om underlag:
svikte
;
om person: bøye seg, vike
dei gav etter (el. ettergav) gjelda
;
planken gav etter
;
vi må
gi
etter for overmakta
litt etter litt
noko om senn
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100