Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
108 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

grut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grútr, tilnavn; beslektet med grus og grjót ‘stein

Betydning og bruk

bunnfall i væske, særlig kaffe
Eksempel
  • tømme ut gruten;
  • spå i grut
Artikkelside

i grus

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
i ruiner;
Se: grus
Eksempel
  • byens sentrum ble lagt i grus;
  • sykehus og skoler er bombet i grus;
  • turistnæringen er lagt i grus;
  • en tilværelse som har falt i grus
Artikkelside

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten
Artikkelside

leire 3

verb

Opphav

av leire (1

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og lignende: avsette seg i lag
    • grusen leiret seg langs sjøkanten
Artikkelside

lempe 2

verb

Opphav

av lavtysk limpen ‘tilpasse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lempe seg etter forholdene
  2. Eksempel
    • lempe på kravene
  3. flytte noe tungt
    Eksempel
    • lempe bagasjen inn i bilen;
    • lempe stein og grus
Artikkelside

kran

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’

Betydning og bruk

  1. innretning til å løfte og flytte (forholdsvis) tunge ting med
  2. mekanisme til å åpne og stenge vannrør, gassrør og lignende med
    Eksempel
    • krana på badet drypper

Faste uttrykk

  • stenge kranene
    • stenge tilførselen av noe
      • stenge kranene for utbetalinger
    • avslutte alkoholservering
      • utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett
Artikkelside

kis 1

substantiv hankjønn

Uttale

kjis

Opphav

av tysk Kies ‘grus’

Betydning og bruk

mineralforbindelse av svovel eller arsen og metall
Artikkelside

jomfrutrane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grå, hvit og svart fugl i tranefamilien;
Grus virgo
Artikkelside

harpe 3

verb

Betydning og bruk

  1. rense, sortere med harpe (2
    Eksempel
    • harpe grus
  2. Eksempel
    • harpe på noe
Artikkelside

harpe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som harpe (1

Betydning og bruk

redskap med parallelle strenger til rensing og sortering av jord, grus og lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

oljegrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blanding av grus, olje og bindemiddel som blir brukt til vegdekke
Artikkelside

morenejord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg;
Artikkelside

morene

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg
  2. rygg eller haug av morene (1)
Artikkelside

grut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grútr, tilnamn; samanheng med grus (1 og grjot

Tyding og bruk

botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
  • koke kaffi på gruten
Artikkelside

i grus

Tyding og bruk

i ein tilstand av øydelegging;
i ruinar;
Sjå: grus
Døme
  • mange hus vart lagt i grus;
  • heile kyrkja fall i grus;
  • livet deira er lagt i grus
Artikkelside

leire seg

Tyding og bruk

om jord, grus og liknande: setje av i lag;
Sjå: leire
Artikkelside

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag
Artikkelside

krane

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med;
    Døme
    • heisekrane;
    • lossekrane
  2. tappe- og/eller stengjemekanisme på vass- eller gassrøyr eller på fat, tank eller liknande;
    Døme
    • vasskrane
Artikkelside

kran

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, frå fransk grue; av latin grus, ‘trane’

Tyding og bruk

  1. innretning, maskin til å lyfte og flytte (etter måten) tunge ting med
  2. mekanisme til å opne og stengje vassrøyr, gassrøyr, fat, tankar eller liknande
    Døme
    • krana på vasken

Faste uttrykk

  • stengje kranene
    • stoppe tilførsla av noko
      • om bankane stengjer kranene, stansar finansieringa av store prosjekt
    • stoppe alkoholservering
      • kommunen vedtok å stengje kranene klokka tolv
Artikkelside
Side 2 av 6