Bokmålsordboka
terpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å terpe | terper | terpa | har terpa | terp! |
| terpet | har terpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| terpa + substantiv | terpa + substantiv | den/det terpa + substantiv | terpa + substantiv | terpende |
| terpet + substantiv | terpet + substantiv | den/det terpede + substantiv | terpede + substantiv | |
| den/det terpete + substantiv | terpete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med tæreBetydning og bruk
- streve med å tygge og svelge tørr mat
Eksempel
- terpe noe i seg
- i overført betydning: streve med å lese eller lære (bort) noe
Eksempel
- sitte og terpe på tysken;
- terpe årstallene inn i elevene