Bokmålsordboka
kran
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kran | kranen | kraner | kranene |
| hunkjønn | ei/en kran | krana | ||
Opphav
fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- stenge kranene
- stenge tilførselen av noe
- stenge kranene for utbetalinger
- avslutte alkoholservering
- utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett