Artikkelside

Bokmålsordboka

kran

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen krankranenkranerkranene
hunkjønnei/en krankrana

Opphav

fra lavtysk, fra fransk grue; av latin grus ‘trane’

Betydning og bruk

  1. innretning til å løfte og flytte (forholdsvis) tunge ting med
  2. mekanisme til å åpne og stenge vannrør, gassrør og lignende med
    Eksempel
    • krana på badet drypper

Faste uttrykk

  • stenge kranene
    • stenge tilførselen av noe
      • stenge kranene for utbetalinger
    • avslutte alkoholservering
      • utestedene måtte stenge kranene klokken halv ett