Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
134
oppslagsord
rimlagt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekket med rim
;
rimete
Eksempel
rimlagt mark
Artikkelside
rimfrost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(frost med tåke som danner)
rim
(
1
I)
Eksempel
det var
rimfrost
i flere dager
;
trærne var dekket av
rimfrost
Artikkelside
respatexbord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bord med bordflate dekket med
respatex
Artikkelside
overskyet
,
overskya
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etterleddet av
skye
Betydning og bruk
om himmelen: helt dekket av skyer
Eksempel
overskyet
vær
Artikkelside
overgrodd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
over
og
gro
Betydning og bruk
dekket av noe som har grodd opp
Eksempel
hagen var
overgrodd
med brennesle
Artikkelside
overhengt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
over
og
henge
(
2
II)
Betydning og bruk
dekket
(
2
II)
Eksempel
hun var
overhengt
med smykker
som har hengt (for) lenge
Eksempel
overhengt
kjøtt
Artikkelside
palliativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
palliativus
, av
latin
palliatus
‘dekket med en kappe’
Betydning og bruk
om medisinsk behandling: lindrende, men ikke helbredende
Artikkelside
oppholdsutgift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utgift i forbindelse med opphold utenfor hjemmet
Eksempel
søke om å få dekket oppholdsutgiftene
Artikkelside
nymalt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
male
(
2
II)
Betydning og bruk
som nylig er dekket med
maling
(
1
I)
som ennå er våt
Eksempel
benken er
nymalt
!
Artikkelside
part
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
partr
;
av
latin
pars
‘del’
Betydning og bruk
del av et hele
Eksempel
han dekket sin
part
av utgiftene
person eller gruppe i forhold til andre, for eksempel i en konflikt
Eksempel
partene
i oppgjøret står langt fra hverandre
;
alle
parter
har firt på kravene sine
andel
(1)
,
lodd
(
1
I
, 1)
Eksempel
ha
part
i en båt
Faste uttrykk
for sin part
på egne vegne
jeg for min part er helt enig
part i saken
person eller gruppe som har personlige interesser i en sak
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
spygatt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
nederlandsk
;
førsteleddet anten av
lågtysk
spie
‘propp’
eller
II spy
Tyding og bruk
lita
opning
(1)
i sida på eit
fartøy
der vatn frå dekket kan renne ut
Artikkelside
skansekledning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
framhald av ytterkledningen opp over øvste dekket på skip
Artikkelside
skanse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
italiensk
av
scanso
‘vern’
Tyding og bruk
festningsverk
, oftast av ein oppkasta jordvoll med skyttargraver, dekningsrom
og liknande
Døme
vere den siste på skansen
–
vere den siste som gjev seg
;
bli driven frå skanse til skanse
–
stadig måtte gje seg, dra seg attende
attarste del av øvste dekket på større
fartøy
;
akterdekk
Faste uttrykk
ta ein skanse
òg: ha framgang
Artikkelside
sjøsprøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sprøyt, skvett frå sjøen
Døme
sjøsprøyten stod over dekket
Artikkelside
sjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjór, sjár, sær
Tyding og bruk
(del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda
;
hav(område)
Døme
bu ved sjøen
;
sjøen låg spegelblank
;
rom, open sjø
innsjø
;
vatn
(3)
Døme
i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
sjøvatn,
motsett
ferskvatn
(1)
Døme
få sjø i munnen
;
det smaker som sjø
(sjø)vatn
skuta tok inn sjø
opprørt, uroleg vatn
;
bølgjegang
Døme
høg sjø
;
tung sjø
bølgje
(
1
I)
sjøane slo innover dekket
Faste uttrykk
dra til sjøs
bli sjømann
gå på sjøen
òg: drukne seg
i sjøen
undervegs på sjøreise
kaste på sjøen
òg: kassere
urein sjø
farvatn som er fullt av skjer og grynner
Artikkelside
fremre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fremri, framari
,
komparativ
av
fram
og
framme
;
jamfør
fremst
Tyding og bruk
som er lenger framme enn noko anna
;
som er lengst framme (av to)
Døme
den fremre delen av noko
;
det fremre dekket på ferja
Artikkelside
felg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
hjul som slange og dekk er festa på
Døme
ta dekket av felgen
Faste uttrykk
på felgen
på bil- eller sykkeldekk som lufta har gått ut av
sykle på felgen
i dårleg forfatning
;
utsliten, nedbroten
han var heilt på felgen av manglande søvn
vere på felgen etter nokon
vere svært forelska i nokon
ho er heilt på felgen etter han
Artikkelside
dollbord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
nederlandsk
dol
‘trenagle til å halde roret fast med’
;
jamfør
bord
(
2
II)
Tyding og bruk
sterk plankegang i ytterkanten av dekket over endane på spanta på ein open trebåt
Artikkelside
brønn
,
brunn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brunnr, bruðr
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
oppgrave hol der det står grunnvatn
Døme
hente vatn frå brønnen
hol bora for å finne
eller
hente opp olje og gass
;
jamfør
oljebrønn
på båt: stykke av hovuddekket som er lågare enn dekket framanfor og attanfor
rom (i båt eller på land) til å oppbevare levande fisk i
Artikkelside
bramsegl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
bramzeil
Tyding og bruk
råsegl
som blir heist over
mersseglet
;
fjerde segl frå dekket
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100