Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1986 treff

Bokmålsordboka 887 oppslagsord

tid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

  1. varighet, (målt) tidsrom, stund
    Eksempel
    • ha god, dårlig, liten tid;
    • ta tiden;
    • dommeren blåste for full tid;
    • la henne få tid på seg til å bli ferdig;
    • tid er penger;
    • det tar sin tid – det går ikke så fort;
    • gi, ta seg god tid – ta det med ro;
    • en times tid – ca. en time;
    • han avbryter hele tiden – stadig vekk;
    • all min tid – hele livet;
    • dra, trekke ut tiden – forhale noe;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • betenkningstid, arbeidstid, kontortid;
    • i disse …tider (for eksempel valgkamptider, etterutdanningstider)
  2. Eksempel
    • tiden er inne;
    • alt til sin tid;
    • min tid skal komme;
    • det var på høy tid at du kom;
    • få grå hår før tiden – før det er normalt;
    • nattetid, dagtid
  3. Eksempel
    • tidenes morgen;
    • fra, siden Adams tid;
    • i atten hundre og den tid;
    • i svunne tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • i min tid som formann;
    • når tiden er moden;
    • det går mot bedre, lysere tider;
    • du slette tid!
    • den tid den sorg – ta ikke sorgene på forskudd ; se sorg (3);
    • være forut for sin tid – se forut;
    • være tidenes største – (fra sv) den største i historien;
    • glanstid, velmaktstid, dyrtid
  4. om følge, rekke av hendinger (endringer, tilstander eller lignende):
    Eksempel
    • tiden går;
    • det var som om tiden stod stille;
    • tiden faller lang;
    • fordrive tiden;
    • tidens tann – se tann (1)
  5. Eksempel
    • norsk tid;
    • sommertid
  6. Eksempel
    • verbets tider

Faste uttrykk

  • alle tiders
    (være) svært bra
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger
  • for tiden
    nå
  • før i tiden
    tidligere
  • i sin tid
    tidligere, for lenge siden
  • i tide og utide
    støtt
  • med tid og stunder
    før eller senere
  • med tiden
    etter hvert
  • på ubestemt tid
    til så lenge
  • se tiden an
    vente og se
  • ta tiden til hjelp
    la være å forsere
  • til alle døgnets tider
    støtt
  • til enhver tid
    bestandig
  • til evig tid
    for bestandig
    • de vil være sammen til evig tid
  • til tider
    av og til
  • vende i tide
    snu før det er for sent
Artikkelside

russetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid da en er russ (1, 1)
Artikkelside

rudiment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rudis ‘rå, ubearbeidet’

Betydning og bruk

  1. uutviklet anlegg til organ eller kroppsdel, ofte en rest fra et tidligere utviklingstrinn
  2. rest fra en tidligere periode;
    Eksempel
    • skikken er et rudiment fra katolsk tid
Artikkelside

runesang

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av finsk runo ‘dikt’; samme opprinnelse som rune (1

Betydning og bruk

finsk folkesang med røtter langt tilbake i tid
Artikkelside

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Betydning og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Eksempel
    • ha skjerf rundt halsen;
    • løpe rundt huset;
    • jorden går rundt sin akse
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Eksempel
    • reise landet rundt;
    • lete huset rundt;
    • se seg rundt;
    • arrangere festivaler rundt om i landet
  3. i bue langs noe (og forbi)
    Eksempel
    • seile rundt Nordkapp;
    • komme rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • seile kysten rundt
  4. om tid: fra begynnelsen til slutten av;
    Eksempel
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. nær ved;
    Eksempel
    • prisen lå rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    være ør, svimmel eller forvirret
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over en dag
  • vaske rundt
Artikkelside

rute 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin rupta (via) ‘ryddet, banet (vei)'

Betydning og bruk

  1. fastsatt vei som person eller transportmiddel skal følge (til bestemte tider)
    Eksempel
    • SAS flyr ruten Oslo–New York;
    • legge opp en rute for ferieturen

Faste uttrykk

  • holde ruten
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to steder til bestemte tider
      • båten gikk i rute mellom Bergen og Stavanger
    • som kommer (eller går) til fastsatt tid
      • toget er i rute
    • på et bestemt trinn i en prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute
Artikkelside

rustning 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ruste (2

Betydning og bruk

pansret uniform med blant annet hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigere bar i eldre tid
Eksempel
  • en ridder i full rustning
Artikkelside

rundetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i idrett: tid som en utøver bruker på en runde
Artikkelside

rekke over

Betydning og bruk

ha tid til;
bli ferdig med;
Se: rekke
Eksempel
  • jeg rekker ikke over alt jeg skal gjøre
Artikkelside

vare og rekke

Betydning og bruk

gå lang tid;
vare lenge;
Se: rekke
Eksempel
  • det varte og rakk før maten kom på bordet
Artikkelside

Nynorskordboka 1099 oppslagsord

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom
Artikkelside

tid 2

adjektiv

Opphav

norrønt tíðr ‘sedvanleg’

Tyding og bruk

som går føre seg ofte;
mest som førsteledd i samansetningar eller i superlativ:
Døme
  • det tordnar tidast og hardast i tropane
  • som adverb; jamfør tidt
    • folk gløymer tidast dette
Artikkelside

tide

tida

verb

Opphav

samanheng med tid (1 og tid (2

Tyding og bruk

  1. gjere drektig;
    refleksivt
    Døme
    • kua ville ikkje tide seg
  2. om fisk: gyte (2

Faste uttrykk

  • tide seg
    bli med foster
Artikkelside

runesong

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av finsk runo ‘dikt’; same opphav som rune (1

Tyding og bruk

finsk folkesong med røter langt tilbake i tid
Artikkelside

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • leggje opp ruta for ferieturen

Faste uttrykk

  • halde ruta
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to stader til visse tider
      • bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
    • som kjem (eller går) til fastsett tid
      • ferja er i rute
    • på eit visst steg i ein prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute
Artikkelside

rullere

rullera

verb

Opphav

frå fransk, samanheng med rulle (1; jamfør rullerande

Tyding og bruk

  1. setje i gang på nytt;
    la sirkulere
    Døme
    • rullere handlingsplanen etter ei tid
  2. gå på omgang
    Døme
    • stemnet rullerer mellom dei fire byane;
    • spelemannslaga rullerte på å arrangere festivalen
Artikkelside

rudiment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av rudis ‘rå, uarbeidd’

Tyding og bruk

  1. uutvikla anlegg til organ eller kroppsdel, ofte ein rest frå eit tidlegare utviklingssteg
  2. rest frå ein tidlegare periode;
    Døme
    • skikken er eit rudiment frå katolsk tid
Artikkelside

rundkyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kyrkje med rundt grunnplan, særleg frå oldkyrkjeleg og bysantinsk tid
Artikkelside

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Døme
    • ha skjerf rundt halsen;
    • springe rundt huset;
    • jorda går rundt aksen sin
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Døme
    • reise landet rundt;
    • leite huset rundt;
    • sjå seg rundt;
    • alle konfliktane rundt om i verda
  3. i boge langs noko (og forbi)
    Døme
    • segle rundt Nordkapp;
    • kome rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • segle kysten rundt
  4. om tid: frå byrjinga til slutten av;
    Døme
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. om lag, nær ved;
    Døme
    • prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    vere ør, svimmel eller forvirra
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over ein dag
  • vaske rundt
Artikkelside

russetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein er russ (1, 1)
Artikkelside
Side 1 av 110