Nynorskordboka
rullere
rullera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rulleraå rullere | rullerer | rullerte | har rullert | ruller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rullert + substantiv | rullert + substantiv | den/det rullerte + substantiv | rullerte + substantiv | rullerande |
Opphav
frå fransk; samanheng med rullTyding og bruk
sirkulere, vere i omløp;
i presens partisipp:
Døme
- rullerande fireårsplanar – årleg reviderte;
- rullerande permitteringar – som går på omgang