Nynorskordboka
rullere
rullera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rulleraå rullere | rullerer | rullerte | har rullert | ruller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rullert + substantiv | rullert + substantiv | den/det rullerte + substantiv | rullerte + substantiv | rullerande |
Opphav
frå fransk, samanheng med rulle (1; jamfør rullerandeTyding og bruk
- setje i gang på nytt;la sirkulere
Døme
- rullere handlingsplanen etter ei tid
- gå på omgang
Døme
- stemnet rullerer mellom dei fire byane;
- spelemannslaga rullerte på å arrangere festivalen