Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 85 oppslagsord

morgon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Tyding og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Døme
    • tidleg ein morgon;
    • tidleg om morgonen;
    • tidleg på morgonen;
    • klokka sju om morgonen;
    • morgonen etter;
    • det er kaldt om morgonane;
    • sove til lyse morgonen;
    • vente til morgons
  2. brukt som helsing eller ynske;
    jamfør morn (1)
    Døme
    • god morgon!
  3. i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
    Døme
    • sidan tidenes morgon

Faste uttrykk

  • frå morgon til kveld
    heile dagen
  • i dag morgon
    i dag tidleg
  • i går morgon
    på morgonen dagen før i dag
  • i morgon den dag
    i morgon og ikkje ein dag seinare
  • i morgon
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmaste framtid
    • i morgon tidleg;
    • i morgon ettermiddag;
    • i morgon kveld;
    • det får vere til i morgon;
    • i dag eg, i morgon du
  • til morgonen i dag
    i dag tidleg

grisotte

substantiv hokjønn

Opphav

av gris (1 og otte (1

Tyding og bruk

svært tidleg morgon
Døme
  • stå opp i grisotta

glede 2, gle

gleda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gleðja; av glad (2

Tyding og bruk

gjere glad
Døme
  • glede nokon med eit brev;
  • det gleder meg å høyre at du har det bra

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • glede seg til
    sjå fram til med glede
    • gleder du deg til i morgon?
    • eg har gledd meg til dette sidan eg var lita!
  • glede seg
    vere eller bli glad;
    vise eller oppleve glede
    • han gledde seg stort over at vedtaket hadde gått gjennom;
    • vi gleder oss saman med dykk

oppringing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ringje opp eller bli ringt opp
Døme
  • ein tidleg morgon fekk han ei oppringing

presens futurum

Tyding og bruk

verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’;

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

bli å

Tyding og bruk

Sjå: bli
  1. brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
    Døme
    • ho blir å treffe i morgon;
    • han vart å finne på skulen
  2. brukt for å uttrykkje framtid;
    Døme
    • ho blir å reise i morgon;
    • han vart å kome litt seinare

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

onsdagsmorgon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morgon på ein onsdag

onsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðinsdagr ‘Odins dag’; etter latin dies Mercurii ‘Merkurs dag’

Tyding og bruk

tredje dag i veka;
forkorta on.
Døme
  • onsdag morgon;
  • onsdag 4. august;
  • førre onsdagen