Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
116 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

gruppemøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. møte i en gruppe
    Eksempel
    • de pårørende deltok på flere gruppemøter
  2. møte i et partis gruppe av representanter i forkant av et politisk møte
    Eksempel
    • vi har enda ikke hatt gruppemøte om saken;
    • partiet skal ha gruppemøte på torsdag
Artikkelside

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

  1. begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
    Eksempel
    • frøet gror
  2. vokse fram, utvikle seg;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gresset gror;
    • skjegget gror godt;
    • muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
  3. i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
    Eksempel
    • nye miljøbevegelser gror fram;
    • i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
  4. om sår: leges, heles, bli bra;
    fylles med nytt kroppsvev
    Eksempel
    • såret har ikke begynt å gro enda;
    • kuttet gror fint
  5. få til å vokse;
    la vokse
    Eksempel
    • gro skjegg

Faste uttrykk

  • gro fast
    • bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
      • hun var som grodd fast i gulvet;
      • klærne begynte å gro fast i såret
    • i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
      • jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
      • gro fast i sofaen foran tv-en
  • gro igjen/til
    vokse til med vegetasjon;
    tetne med skitt
    • hagen er grodd til;
    • vannet er i ferd med å gro igjen
  • gro ned
    være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
    • gro ned i skitt
Artikkelside

på glid

Betydning og bruk

i bevegelse eller funksjon;
i ferd med å endre mening, utføre en handling eller lignende;
Se: glid
Eksempel
  • få tunga på glid;
  • de har ikke gitt seg enda, men de er på glid
Artikkelside

glid

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å (kunne) gli (1)
Eksempel
  • skiene har god glid

Faste uttrykk

  • på glid
    i bevegelse eller funksjon;
    i ferd med å endre mening, utføre en handling eller lignende
    • få tunga på glid;
    • de har ikke gitt seg enda, men de er på glid
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

bry 2

verb

Opphav

av lavtysk brüden ‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’; beslektet med brud

Betydning og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Eksempel
  • kan jeg bry deg litt?
  • bry hjernen med kompliserte saker;
  • vil du være brydd med å svare på enda et par spørsmål?

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter;
    • de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
  • bry seg om
    • være interessert i
      • ingen medier brydde seg om hendelsen
    • være glad i
      • bry seg om andre
    • bekymre seg for;
      ta hensyn til
      • ikke bry deg om kritikken;
      • det er ingenting å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikke bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • folk gidder ikke bry seg;
      • det nytter å bry seg
Artikkelside

plusse på

Betydning og bruk

legge til;
føye til;
Se: plusse
Eksempel
  • plusse på 50 millioner;
  • de plusset på med enda en seier
Artikkelside

plusse

verb

Betydning og bruk

legge sammen tall;
øke

Faste uttrykk

  • plusse på
    legge til;
    føye til
    • plusse på 50 millioner;
    • de plusset på med enda en seier
  • plusse sammen
    legge sammen;
    addere
    • plusse sammen beløpene
Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

remis 1

substantiv hankjønn

Uttale

remiˊ

Opphav

av remis (2

Tyding og bruk

uavgjort spel i sjakk
Døme
  • partiet enda med remis
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

rettssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak som blir ført for retten;
Døme
  • striden enda med rettssak
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i jus: utgreiing og grunngjeving frå partane i ei rettssak;
    Døme
    • i prosedyren til aktor
  2. måte å gå fram på;
    Døme
    • styret vedtok ein fast prosedyre
  3. formalistisk ordstrid;
    Døme
    • ordskiftet enda i prosedyre
Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen
Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

omkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ny kamp etter ein kamp som enda uavgjort, eller ny kamp på grunn av brot på reglane i førre kampen
  2. i overført tyding: ny drøfting eller behandling
    Døme
    • omkamp om norsk EU-medlemskap
Artikkelside

nestenulykke, nestenulukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

farleg situasjon som nær hadde enda i ei ulykke (1)
Artikkelside

masseslagsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slagsmål mellom mange personar
Døme
  • kampen enda i masseslagsmål på tribunen
Artikkelside
Side 1 av 7