Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

arm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt armr

Betydning og bruk

  1. forlem hos mennesker og aper;
    jamfør hånd (1)
    Eksempel
    • ha vondt i armene;
    • løfte den venstre armen;
    • gripe noen i armen
  2. i zoologi: gripe- eller bevegelseslem på virvelløse dyr
    Eksempel
    • armene på blekkspruten
  3. del av redskap, ting eller lignende som minner om en arm (1, 1)
    Eksempel
    • armene på en trillebår;
    • lysestake med sju armer
  4. noe som grener seg ut fra et større hele
    Eksempel
    • en arm av en fjord

Faste uttrykk

  • arm i arm
    med armene viklet inn i hverandre
    • de gikk arm i arm nedover gata
  • kaste seg i armene på
    gi seg helt over til
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm
  • på strak arm
    med en gang, på stående fot
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med stor glede

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr, i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg arme, syndige menneske
  2. Eksempel
    • det arme og fattigslige livet

Faste uttrykk

  • arme riddere
    loffskiver som er dyppet i egg og melk og deretter stekt
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei

arme 2

verb

Opphav

av arm (2

Faste uttrykk

  • arme ut
    • gjøre kraftløs, trette
    • gjøre fattig
      • arme ut landet

misdannet, misdanna

adjektiv

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

med unormal form;
Eksempel
  • en misdannet arm

armlengde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lengde på en arm, brukt til å angi avstand

Faste uttrykk

  • armlengdes avstand
    trygg eller tydelig avstand
    • holde den innpåslitne beileren på armlengdes avstand;
    • holde ensomheten på en armlengdes avstand

rekke 4

verb

Opphav

norrønt rekja

Betydning og bruk

  1. strekke kroppsdel ut (i full lengde)
    Eksempel
    • rekke opp hånden;
    • hun hadde rakt tunge til dem
  2. gi noen noe med utstrakt arm
    Eksempel
    • rekk meg fatet!
    • hun rakte boka til læreren

protese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pro- og thesis; jamfør tese (2

Betydning og bruk

kunstig erstatning for en kroppsdel, for eksempel tenner, arm, bein og lignende

overekstremitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lubben

adjektiv

Opphav

av lubbe

Betydning og bruk

  1. rundaktig, kort og tykkfallen
    Eksempel
    • en lubben unge;
    • en lubben arm;
    • lubne gåsunger
  2. Eksempel
    • lubben småskog;
    • en lubben spire

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

Nynorskordboka 60 oppslagsord

arm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt armr

Tyding og bruk

  1. framlem hos menneske og aper;
    Døme
    • ha vondt i armane;
    • halde opp venstre arm;
    • gripe nokon i armen
  2. i zoologi: gripe- eller rørslelem på virvellause dyr
    Døme
    • armane på blekkspruten
  3. del av reiskap, ting eller liknande som minner om ein arm (1, 1)
    Døme
    • armane på ei trillebår;
    • ein lysestake med sju armar
  4. noko som greinar seg ut av eit større heile
    Døme
    • ein arm av ein bre

Faste uttrykk

  • arm i arm
    med armane vikla inn i kvarandre
    • dei gjekk arm i arm nedover gata
  • kaste seg i armane på
    gje seg heilt over til (nokon)
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm
  • på strak arm
    med ein gong, på ståande fot
  • ta imot med opne armar
    takke ja;
    godta med største glede

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr; i tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg arme, syndige menneske!
  2. Døme
    • arm etter sjukdomen
  3. Døme
    • arm som ei kyrkjerotte

Faste uttrykk

  • arme riddarar
    loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg

arme 2

arma

verb

Opphav

av arm (2

Tyding og bruk

gjere maktlaus;
veikje, trøytte (ut)
Døme
  • krafttaket arma han så han svimra

Faste uttrykk

  • arme ut
    gjere fattig
    • arme ut folket

høgrearm

substantiv hankjønn

Opphav

av høgre (3

Tyding og bruk

arm på høgre side
Døme
  • bryte høgrearmen

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

protese

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pro- og thesis; jamfør tese

Tyding og bruk

kunstig erstatning for ein kroppsdel, til dømes auge, arm, fot

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

overekstremitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lubben

adjektiv

Opphav

av lubbe (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein lubben unge;
    • ein lubben arm
  2. Døme
    • lubben småskog;
    • ei lubben spire

utanbeins, utabeins

adverb

Tyding og bruk

på utsida av lår eller legg (eller òg arm)
Døme
  • uniforma har snorer utanbeins