Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 513 oppslagsord

opprett

adjektiv

Opphav

norrønt uppréttr; av opp og rette (2

Betydning og bruk

i mer eller mindre loddrett stilling;
rank (1), ubøyd
Eksempel
  • holde seg opprett

opportunisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper
Eksempel
  • en politikk preget av opportunisme

oppnorske

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
fornorske
Eksempel
  • oppnorske språket

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

promillekjøre

verb

Betydning og bruk

kjøre med mer enn 0,2 ‰ alkohol i blodet

prospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘utsikt’, av prospicere ‘se fram’

Betydning og bruk

  1. utsiktsbilde av et landskap, en by, en bygning eller lignende
  2. (reklame)brosjyre for et forretningstiltak, et tilbud, en leilighet eller lignende
  3. trykt redegjørelse for et firmas økonomiske stilling med mer for å orientere aksjonærer og interessenter
  4. trykt oversikt over planer og framtidsutsikter som interesserte kan få i forbindelse med innbydelse til aksjetegning, kjøp av obligasjoner eller lignende
  5. i Russland: lang, bred og rett gate

rammelov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som gir allmenne retningslinjer og kan utfylles med mer detaljerte forskrifter

profittjag

substantiv intetkjønn

Opphav

av profitt

Betydning og bruk

det å jage etter stadig mer økonomisk fortjeneste

profesjonalisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av profesjonalisere

Betydning og bruk

det å gjøre noe til et yrke;
det å gjøre mer profesjonell
Eksempel
  • profesjonaliseringen av norsk filmbransje

pliktig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har plikt på seg;
    forpliktet, skyldig (3)
    Eksempel
    • ikke gjøre mer enn en er pliktig til
  2. obligatorisk, påbudt
    Eksempel
    • pliktig medlemskap;
    • pliktig opplæring