Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    sterkt etterspurd valuta
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

hardfengd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han vart hardfengd og ustyrleg når han vart full
  2. om arbeid, vêr eller liknande: tung, stri (2, slitsam

behandling

substantiv hokjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Tyding og bruk

  1. medisinsk tiltak for å lækje nokon eller minke eit helseproblem;
    Døme
    • få behandling for ryggen;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • behandling med antibiotika;
    • kirurgisk behandling
  2. vurdering og/eller drøfting av ei sak som leier fram til ei avgjerd, eit vedtak eller liknande;
    Døme
    • saka er til behandling i departementet
  3. måte som nokon ber seg åt på overfor eit anna menneske eller eit dyr;
    Døme
    • rettferdig behandling;
    • brutal behandling av hestar
  4. handsaming av ein gjenstand på ein viss måte
    Døme
    • golvet fekk ny behandling med lakk
  5. det å bruke eller betene (2) noko
    Døme
    • behandling av maskinar

thaiboksing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kampsport som liknar på kickboksing, men er meir brutal og farleg

villmannsferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brutal, omsynslaus framferd

villmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. brutal, omsynslaus person
    Døme
    • køyre som ein villmann
  2. person som lever utanfor sivilisasjonen
    Døme
    • leve som (ein) villmann inne på vidda

villdyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt villidýr

Tyding og bruk

  1. dyr i fri naturtilstand, særleg rovdyr
  2. brutal, farleg person
    Døme
    • han er eit villdyr;
    • kjenne villdyret i seg

valdtekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å valdta (1) eller bli valdteken
    Døme
    • valdtekt og lekamskrenking
  2. brutal undertrykking
    Døme
    • valdtekt mot menneskerettane

valdsmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. brutal makt
    Døme
    • bruke valdsmakt mot uvenene sine

valdshandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handling gjord med brutal makt
Døme
  • valdshandlingar mot dei sivile