Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 236 oppslagsord

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

retoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er dyktig til å ordlegge seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag

brulegging, brolegging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å brulegge
    Eksempel
    • arbeidskraft med brulegging som fag

profesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘offentlig erklært erverv’

Betydning og bruk

arbeid som en lever av eller er utdannet til;
Eksempel
  • være jurist av profesjon;
  • samarbeid mellom ulike profesjoner i helsevesenet

perfeksjonere

verb

Betydning og bruk

gjøre fullkommen;
utvikle seg mot det perfekte
Eksempel
  • skiløpere som perfeksjonerer teknikken;
  • perfeksjonere seg i et fag

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

orienteringsfag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre fellesbetegnelse for skolefagene geografi, historie, samfunnslære og naturfag;
forkortet o-fag

organisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte noe er bygd opp eller ordnet på;
    måte noe er lagt til rette på for å fungere best mulig
    Eksempel
    • organiseringen av arbeidet fungerte godt;
    • det er for dårlig organisering av de kommunale tjenestene
  2. det å gå sammen om noe;
    det å slutte seg til en (fag)forening
    Eksempel
    • de arbeider i en sektor med lav organisering

polyteknisk

adjektiv

Opphav

jamfør polyteknikk og -isk

Betydning og bruk

som omfatter flere tekniske fag eller vitenskaper

polyteknikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør poly-

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for tekniske fag og vitenskaper