Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

ætt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ætt (átt); samanheng med eige (2

Tyding og bruk

  1. samnemning på alle dei som er (eller reknar seg å vere) etterkomarar etter ein og same person;
    òg: familie
    Døme
    • han skjemmer ikkje ætta;
    • same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
    • han var av dei gjævaste ættene i landet;
    • samle heile ætta;
    • dei var i ættav same ætt;
    • han var i ætt med grannenav same ætt som grannen
  2. Døme
    • den unge ætta som no veks opp
    • vind og vêr frå ein viss kant;
      vêr av eit visst slag;
      luft
      • det er ingen varme i ættavinden bles ikkje frå ein slik kant at det er varmt;
      • det er så kald (ei) ætt i dag
  3. gruppe på åtte runer, det vil seie av den eldre runerekkja

Faste uttrykk

  • miste ætta
    bli ættvill

ætte

ætta

verb

Opphav

av ætt; jamfør ætta

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
    • ætte frå dei gamle gudane
  2. ha opphavet sitt frå, stamme frå
    • han ætta frå ein stad langt nord i landet

Faste uttrykk

  • ætte frå
    vere etterkomar av, nedstamme frå

morsætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ætt på morssida;

morganatisk

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin (matrimonium ad) morganaticam ‘(ekteskap med) morgongåve (men ikkje del i eigedomen til mannen)'; av gammalhøgtysk morgan ‘morgon(gåve)'

Faste uttrykk

  • morganatisk ekteskap
    ekteskap mellom ein mann av fyrsteleg ætt og ei kvinne av lågare rang der kona (og barna) ikkje får arverett;
    ekteskap til venstre hand

hallingætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ætt (1) frå Hallingdal
Døme
  • vere av hallingætt

elde 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eldi; av ale (2

Tyding og bruk

  1. avkom, ungar, yngel
  2. Døme
    • vere av dårleg elde

kongevørdnad, kongevyrdnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rang som konge
Døme
  • kongevørdnaden gjekk frå far til son i same ætt

kongeætt, kongsætt

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør ætt

Tyding og bruk

slekt til ein konge;
Døme
  • den gamle, norske kongeætta

jotunætt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: ætt (1) av jotnar

stambok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. register over husdyr med oppgåver over ætt, avdrått osv. til rettleiing i avlsarbeidet
  2. poesialbum