Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

våpenskjold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(skjoldforma del av eit) våpen (3)

ørn

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫrn m

Tyding og bruk

  1. stor rovfugl av visse arter i familien Accipitridae
    Døme
    • havørn;
    • kongeørn
  2. bilete av ørn (1) på fane, våpenskjold, i riksvåpen eller liknande:
    Døme
    • den tyske ørna
  3. i overført tyding: (einsam) stolt, sterk person med eit imponerande ytre

skjold 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skjǫldr m, eigenleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. vern (1) av tre, metall eller plast med handtak på innsida
    Døme
    • ta imot eit hogg med skjoldet;
    • politiet som passa på demonstrantane, var utstyrt med køller og skjold;
    • lyfte på skjoldfagne, hylle
  2. Døme
    • du er mitt skjold og verje
  3. lag som dekkjer;
    Døme
    • ryggskjold;
    • eingong låg Noreg under eit skjold av is
  4. brot, skjerm på lue

skildre

skildra

verb

Opphav

lågtysk schilderen, eigenleg ‘måle våpenskjold’

Tyding og bruk

framstille (munnleg eller skriftleg) på ein klar og levande måte
Døme
  • ho skildrar barndomen sin i denne boka

byvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpenskjold brukt av ein by

blasonere

blasonera

verb

Uttale

blasoneˊre

Opphav

av blason

Tyding og bruk

skildre våpenskjold

blason

substantiv hankjønn

Uttale

blasånˊg

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

adelsskjold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk