Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

vitenskapelig

adjektiv

Uttale

også -skaˊpeli

Betydning og bruk

  1. som oppfyller kravene til vitenskap (1);
    som gjelder vitenskap
    Eksempel
    • en vitenskapelig forening;
    • en vitenskapelig undersøkelse
  2. som adverb:
    Eksempel
    • skrive innfløkt og vitenskapelig

geodesi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk geodaisia ‘jord-, landinndeling’

Betydning og bruk

lære om jordas størrelse og form;
vitenskapelig landmåling

preses

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘den som sitter foran’; jamfør presidere

Betydning og bruk

  1. leder for vitenskapelig akademi eller selskap
  2. leder for Bispemøtet i Den norske kirke

materiale, material

substantiv intetkjønn

Opphav

av senlatin materialis; jamfør materie

Betydning og bruk

  1. emne eller råstoff som skal bearbeides
    Eksempel
    • et hardt materiale;
    • organiske materialer;
    • materialene til det nye huset
  2. innsamlet stoff til litterært eller vitenskapelig arbeid
    Eksempel
    • samle materiale til en avhandling
  3. gruppe personer sett som en helhet

undersøkelse

substantiv hankjønn

undersøking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å undersøke;
gransking, vitenskapelig arbeid
Eksempel
  • en undersøkelse av preposisjonsbruken i norrønt

holisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk holos ‘hel, fullstendig’

Betydning og bruk

vitenskapelig metode som bygger på at helheten er avgjørende, ikke studiet av isolerte trekk

nordlysforskning, nordlysforsking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskapelig gransking av nordlys

noteapparat

substantiv intetkjønn

Opphav

av note (1

Betydning og bruk

alle notene i et vitenskapelig verk;
jamfør note (1, 1)

kontrollgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe som blir brukt til sammenligning i en vitenskapelig studie;
Eksempel
  • de som var med i forsøket, fikk en spesiell diett, mens kontrollgruppa spiste som vanlig

observator

substantiv hankjønn

Uttale

opsærvaˊtor, i flertall opsærvaˊtorer; opsærvatoˊrer

Opphav

jamfør observere

Betydning og bruk

person i vitenskapelig stilling ved en astronomisk institusjon

Nynorskordboka 0 oppslagsord