Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

vene

substantiv hankjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Betydning og bruk

åre som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet;
jamfør arterie og pulsåre

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (1), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

vene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Tyding og bruk

åre som fører blodet frå kroppen tilbake til hjartet;
jamfør arterie og pulsåre

min 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt minn

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise eigedoms- og tilhøyrsleforhold til pronomenet eg (2
    Døme
    • eg finn ikkje veska mi;
    • den boka er mi;
    • bussen min går snart;
    • ho er syster mi;
    • det hende før mi tid;
    • eg gjekk min veg
    • brukt som substantiv:
      • eg syter for meg og mine;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. brukt i tiltale med venleg eller vernande tone
    Døme
    • kom hit du, venen min!
  3. brukt føre skjellsord eller liknande som den talande rettar til seg sjølv
    Døme
    • min tosk, så dum eg var!

Faste uttrykk

  • du store min!
    brukt for å uttrykkje overrasking

venehjelp, vennehjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hjelp som ein gjev venen sin