Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

variant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin varians, akkusativ -ntem, presens partisipp av variare; se variere

Betydning og bruk

  1. avvikende type
  2. avvikende form av ord, uttrykk, tekst, uttale eller lignende

pillert

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

variant av ert (1, 1)

isotop 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted, plass’

Betydning og bruk

variant av et grunnstoff (1) med samme atomnummer og kjemiske egenskaper, men med en annen atomvekt
Eksempel
  • isotoper av polonium, vismut og bly

ordform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver variant av et ord med hensyn til skrivemåte, bøying og uttale

modifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør modifisere

Betydning og bruk

  1. mindre endring;
    Eksempel
    • forslaget ble godtatt med visse modifikasjoner
  2. modifisert type;

Faste uttrykk

  • en sannhet med modifikasjoner
    ikke helt sant;
    mer løgn enn sannhet

etnolekt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør etno-

Betydning og bruk

variant av et språk som tales av personer med samme etniske bakgrunn

multietnolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av multi- og etnolekt

Betydning og bruk

variant av et språk som tales av en gruppe personer med forskjellig etnisk bakgrunn

lynsjakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

variant av sjakk der spillerne får noen få minutter (oftest mellom tre og ti) til å fullføre et helt parti;
til forskjell fra hurtigsjakk

kol-

prefiks

Opphav

fra latin, variant av kon-

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for at noe er eller kommer sammen;
jamfør kon- og ko-;

kebabnorsk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av kebab

Betydning og bruk

brukt nedsettende om variant av norsk språk med innslag av andre, ofte ikke-vestlige, språk