Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ubendig

adjektiv

Opphav

etter tysk; av bånd egentlig ‘ikke fastbundet’

Betydning og bruk

ustyrlig, voldsom, vill

Eksempel

ha en ubendig lyst, trang til noe

uregjerlig

adjektiv

Uttale

også -jeˊr-

Betydning og bruk

som er vanskelig å holde styr på, ubendig, voldsom

Eksempel

uregjerlige unger;
ha et uregjerlig temperament