Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

erte, terge, hisse opp

Eksempel

ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
tirre hunden

pikador

substantiv hankjønn

Opphav

spansk av picar ‘stikke’

Betydning og bruk

ridende tyrefekter som tirrer tyren med lanse

Nynorskordboka 0 oppslagsord