Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

terne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þerna

Betydning og bruk

middelsstor fugl med langt, spisst nebb, spisse vinger og hale med kløft, av familien Sternidae

terne 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þerna; av lavtysk derne

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kammerpike
  2. jente eller kvinne som ledsager en prinsesse eller en skjønnhetsdronning;
    brudepike

lanterne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

lantærˋne

Opphav

gjennom fransk, fra latin la(n)terna, trolig av gresk , av lampein ‘lyse’; jamfør lampe

Betydning og bruk

  1. signallys på skip og fly
    Eksempel
    • en rød lanterne
  2. (skips)lykt

Nynorskordboka 3 oppslagsord

terne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þerna

Tyding og bruk

  1. mellomstor fugl som høyrer til underfamilien terner; jamfør terne (1, 2)
  2. i fleirtal: underfamilie i måsefamilien;
    Sterninae

terne 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þerna av; lågtysk derne

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: ung tenestekvinne (hos fornemt herskap)
  2. om eldre forhold: ung jente (frå overklassa)
  3. ung kvinne i følgjet til ei kvinne av høg byrd eller som skal ærast
    Døme
    • ternene til brura;
    • så kom prinsessa med ternene sine

lanterne

substantiv hokjønn

Uttale

lantærˋne

Opphav

gjennom fransk, frå latin la(n)terna, truleg av gresk , av lampein ‘lyse’; jamfør lampe

Tyding og bruk

  1. signallys på skip og fly
    Døme
    • ei grøn lanterne;
    • blank lanterne
  2. (skips)lykt