Bokmålsordboka
terne 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en terne | ternen | terner | ternene |
hunkjønn | ei/en terne | terna |
Opphav
norrønt þernaBetydning og bruk
fugl i underfamilien Sterninae i måkefamilien med langt, spisst nebb, spisse vinger og hale med kløft