Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. rotskot, stubbeskot frå tre;
    Døme
    • misteltein
  2. lang pinne, tynn lita stong;
    Døme
    • jerntein
  3. primitiv handreiskap til å spinne med, laga av ein konisk trestuv med ei tung svingskive
    Døme
    • handtein;
    • spinne på tein
Artikkelside

tein 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

te-iˊn

Opphav

nylaging av nylatin thea ‘te’ og III -in

Tyding og bruk

koffein i te;
Artikkelside

misteltein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mistilteinn, førsteleddet samanheng med tysk Mist ‘gjødsel’, truleg fordi planta vart rekna for ein sjukeleg utvekst eller eit ekskrement på vertsplanta; etterleddet same opphav som tein (1

Tyding og bruk

liten vintergrøn busk som snyltar på lauvtre;
Viscum album
Døme
  • mistelteinen er freda i Noreg
Artikkelside

kjerringrokk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rokk (1 , med tyding ‘tein’

Tyding og bruk

Artikkelside

handtein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tein (1, 3) til å halde i handa når ein spinn
Artikkelside

vånd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndr; av vinde (2

Tyding og bruk

  1. lita stong, grann kjepp, tein
  2. tynt trestykke, trespildre
Artikkelside

testoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tendring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tein-æringr ‘båt med ti årer’

Tyding og bruk

eldre type stor (vestnorsk) båt med kahytt eller halvdekk
Artikkelside

teine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap av flettverk, netting og liknande der fisk o a må gjennom ein kileforma inngang og kjem inn i eit rom det er vanskeleg å finne ut av;
    jamfør ruse (1
    Døme
    • hummarteine;
    • åleteine;
    • setje teiner
  2. kløvmeis fletta av vidjer
  3. kasse over kvernsteinane som kornet renn or og ned i kvernauget
Artikkelside

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng; truleg av stinge

Tyding og bruk

  1. lang og heller grann lekam;
    Døme
    • fiske med sluk og stong
    • i idrett:
      • ikkje ha eit skot mellom stengene – rett på mål
  2. Døme
    • ei stong er til vanleg seks alner lang
Artikkelside
Side 1 av 2