Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2634 treff

Bokmålsordboka 1215 oppslagsord

så 3

verb

Opphav

norrønt sá

Betydning og bruk

  1. legge korn eller frø i jorda
    Eksempel
    • nybrottet var sådd til med timotei;
    • i vår fikk bøndene sådd tidlig
  2. legge spiren til
    Eksempel
    • som en sår, skal en høste – en får den skjebne en har gjort seg fortjent til;
    • så hat, tvil
Artikkelside

så 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sáð

Betydning og bruk

skall, snerp på korn
Artikkelside

så 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sár

Betydning og bruk

stort trekar med to hanker, stamp
Artikkelside

så 3

konjunksjon

Betydning og bruk

innleder en hovedsetning som uttrykker følge, resultat eller konklusjon av det foregående
Eksempel
  • jeg jobber i morgen, så jeg har ikke tid;
  • han har fire barn, så han har nok å gjøre;
  • du har jo bodd her lenge, så du må vel kjenne alle?

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å si at en ikke aksepterer videre diskusjon
    • min mor er mye tøffere enn din mor, så det så!
Artikkelside

så 4

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker hensikt eller intensjon;
    med den hensikt at;
    Eksempel
    • hun tar på seg varme klær så hun ikke skal fryse;
    • hun løftet ham opp så han kunne klappe sebraen
  2. innleder en leddsetning som uttrykker følge, resultat eller konklusjon av det foregående;
    med det resultatet at;
    Eksempel
    • du må lukke døren forsiktig, så den ikke smeller
Artikkelside

så 4

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. om måte eller tilstand: slik
    Eksempel
    • så å si;
    • være svært så påståelig;
    • ja, så absolutt;
    • dette er så enkelt så;
    • så, nå er jeg endelig ferdig;
    • det gikk så som så med studiene;
    • og vel så det;
    • det er så sin sak;
    • én vil ha det så, en annen så;
    • enten det går så eller så;
    • nei, så pokker om jeg gjør!
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • og så videre;
    • om så var;
    • om jeg så må si;
    • det får så være;
    • var det ikke så at...;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
    • når det er tilfellet, da
      • om ikke i dag, så i morgen;
      • kom så med meg;
      • så er den saken avgjort;
      • når du ikke vil, så;
      • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
      • kom hit, så skal du få se;
      • kan du så være i tvil?
      • hva så?
      • for så går jeg
    • enn (1
      • kom, om så bare for en liten stund;
      • hvor en så kommer;
      • han lover hva det så skal være
    • om tidspunkt:
      • da så julen kom, satte kulden inn;
      • først hit, så dit;
      • ikke før var de kommet hjem, så kimte telefonen;
      • før du kom, så var vi helt alene;
      • så en dag dukket de opp
    • snart
      • så var det det ene og så det andre
    • dertil
      • grønnsaker er godt, og så er det sunt
  2. om grad:
    Eksempel
    • de lo så smått;
    • det er ikke så lite;
    • bruke så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • så sannelig;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • å, så nydelig!
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • jeg fryser så;
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • det lover jeg, så sant jeg lever;
    • det er så sant som det er sagt;
    • vær så vennlig, snill, god;
    • hun har maktet større oppgaver enn som så;
    • være så lang som så;
    • ha det så godt;
    • gid det var så vel;
    • det gikk så vidt;
    • så snart;
    • så ung og vakker;
    • så lenge du ble;
    • skrik ikke så høyt!
  3. som konjunksjon:
    Eksempel
    • vær forsiktig, så du ikke slår deg;
    • du har jo bodd i England, så du må være flink i engelsk;
    • jeg står her, så alle kan se meg;
    • det led mot høst, så det begynte å bli kjølig
  4. som påpekende pronomen:
    Eksempel
    • i så måte;
    • i så fall
  5. som interjeksjon:
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, så, ikke gråt;
    • så, du vil ikke?

Faste uttrykk

  • så som
    foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så vidt
    med nød og neppe (at …)
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet
    Eksempel
    • kan du se den mannen der borte?
    • ikke se hånden foran seg;
    • han ser ikke uten briller;
    • se godt, dårlig
    • oppdage, få øye på
      • se splinten i sin brors øye – Matt 7,3;
      • se et stjerneskudd;
      • se snurten av en;
      • plutselig så jeg det lå noe i veien
  2. rette blikket mot, stirre, kikke
    Eksempel
    • se opp! – pass på, vær på vakt;
    • se der, nå regner det;
    • se ut gjennom vinduet
    • som interjeksjon:
      • se innom en – besøke;
      • se etter om noen er hjemme – undersøke;
      • se det var noe annet!
    • refleksivt:
    • betrakte
      • se en sak fra begge sider;
      • har du sett på maken?
      • sitte rolig og se på – være passiv tilskuer;
      • se (på) tv;
      • se en film, en utstilling
  3. Eksempel
    • vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
    • du skal se det går nok bra;
    • det er noe en sjelden ser – er vitne til;
    • vi får se hvordan det går;
    • den som lever, får se
    • tenke etter, fundere
      • ikke se på prisen – ikke bry seg om;
      • la meg se, det er 15 år siden
    • innse, forstå
      • så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
      • han er rik, ser du;
      • der ser du hvordan det går
    • ville (2, 1), ønske (2
      • jeg ser helst at du går
  4. om utseende:
    Eksempel
    • hvordan er det klærne dine ser ut?
    • se frisk og opplagt ut;
    • å se til var han en kraftkar – etter utseendet å dømme

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl, rar å se på
  • se bort fra
    også: ikke regne med
  • se etter
    passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok, et dokument)
  • se godt ut
    ha et godt utseende; framstå som sunn
  • se ned på
    også: forakte
  • se opp til
    også: beundre
  • se over
    kontrollere (noe)
  • se på
    granske, undersøke
  • se seg for
    gå forsiktig, passe seg
  • se seg i stand til
    anse seg skikket, i stand til
  • se seg om etter
    lete etter (noe)
  • se seg om
    kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
  • se tiden an
    vente, tenke nærmere over
  • se til
    passe på (at noe går i orden)
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

fra lavtysk; av stå (3

Betydning og bruk

  1. få godkjent resultat i;
    Eksempel
    • bestå en eksamen;
    • du bestod testen med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgaven
  2. Eksempel
    • så lenge verden består;
    • tiden går, laget består
    • brukt som adjektiv:
      • kritikk mot det bestående samfunn;
      • forsvare det bestående systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    være sammensatt av
    • vann består av hydrogen og oksygen;
    • styret består av bare menn
  • bestå i
    gå ut på
    • taktikken består i å gå varsomt fram;
    • utfordringen består i å finne gode løsninger
  • bestående av
    som er sammensatt av
    • universitetet, bestående av fire fakultet;
    • en regjering bestående av tre partier
Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
Artikkelside

brunsvidd

adjektiv

Betydning og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er blitt til brun
Eksempel
  • brunsvidd pizza
Artikkelside

Nynorskordboka 1419 oppslagsord

så 4

verb

Opphav

norrønt sá

Tyding og bruk

  1. leggje korn eller frø i jorda
    Døme
    • så (korn, frø);
    • nybrotet vart sådd til med timotei
    • fordele frø i sårader
      • så gulrot
    • strø ut
      • så kunstgjødsel
  2. leggje spira til
    Døme
    • så hat, tvil;
    • som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside

så 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sáð; samanheng med såd

Tyding og bruk

  1. trevl, flis av skalet på korn;
    kli i mjøl(mat)
  2. skal, hylster kring korn
  3. ørande lite grann
    Døme
    • matså;
    • dei hadde ikkje såa i huset – dei var heilt matlause
Artikkelside

så 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sár

Tyding og bruk

stort trekar med to hankar;
Artikkelside

så 3, so

konjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!
Artikkelside

så 4, so 2

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål eller intensjon;
    med det føremål at;
    Døme
    • han tek på seg varme klede så han ikkje skal fryse;
    • ho løfta han opp så han kunne klappe sebraen
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande;
    med det resultatet at;
    Døme
    • ver varsam så du ikkje slår deg
Artikkelside

so, så 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. på den eller den måten;
    laga på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • nei, ikkje så;
    • ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • som sagt, så gjort;
    • dei seier så;
    • så stor som så;
    • var det så du sa?
    • anten det går så eller så;
    • og vel så det;
    • det er så si sak
    • som det no er laga;
      likevel, enda (3
      • eg mista mykje, men så fekk eg da noko att;
      • visst er det dyrt, men så er det da godt;
      • så vart det da enden!
      • så, du kom da att?
    • da (1, derfor, dermed, altso
      • eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk;
      • ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd;
      • kom hit, så skal du sjå;
      • når du ikkje vil, så;
      • så er den saka avgjord;
      • om ikkje i dag, så i morgon;
      • kom, om så berre for ei lita stund
    • i det høvet, da
      • gjer det, så er du snill;
      • vil du, så kan du
    • på det tidspunktet
      • så ein dag kom dei;
      • da så jula kom, sette kulda inn
    • deretter
      • først hit, så dit
    • snart (2
      • så var det det eine, og så var det det andre
    • dertil
      • grønsaker er godt, og så er det sunt
  2. (til adjektiv eller adverb:) i den eller den grad;
    i høg grad, meir enn ein hadde venta
    Døme
    • så mykje at det er nok;
    • dobbelt så stor som hine;
    • det var ikkje så vel;
    • så fager og ung;
    • ver så god, snill, venleg;
    • nei, så hyggjeleg, leitt;
    • nei, så sanneleg;
    • det er ikkje så sikkert;
    • han er så redd;
    • det vart så seint;
    • dei lo så smått;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart;
    • så snart;
    • det regnar så;
    • det svir så
  3. som konjunksjon, om føremål:
    Døme
    • send det hit, så eg får sjå det
    • om følgje:
      • ver varsam, så du ikkje slår deg
  4. peikande pronomen:
    Døme
    • i så fall;
    • i så måte
  5. som interjeksjon:
    Døme
    • så, så, ikkje gråt;
    • så, du visste ikkje det

Faste uttrykk

  • berre så vidt
    knapt nok, på hekta (at …)
  • og så vidare
    og så bortetter; forkorta osv.
  • om så er
    i fall det er slik
  • så som så
    ikkje særleg bra
Artikkelside

-masta, -mastra

adjektiv

Tyding og bruk

med så mange master som førsteleddet nemner;
i ord som firmasta og tomasta
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
Side 1 av 142