Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Opphav

gjennom latin; fra gresk av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse
    Eksempel
    • ta både gleder og skuffelser med stoisk ro

stoiker

substantiv hankjønn

Opphav

se stoisk; uttale sto-i-

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro

adiaforon

substantiv intetkjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Betydning og bruk

særlig i flertall: handlinger, forhold, ting som blir betraktet som verken moralsk onde eller gode i stoisk og kristen etikk
Eksempel
  • betrakte kino og dans som adiafora