Avansert søk

Nynorskordboka 21 oppslagsord

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk; fortid av springe

Tyding og bruk

få, slå sprekkar;
breste (2, klovne (1, rivne (2
Døme
- glaset sprakk;
- røysta sprakk;
- sprekke av nyfikne, sinne;
- regjeringa sprakk på den saka – vart splitta
- i perfektum partisipp:
  ei sprokken ski;
  ei sprokken røyst
skilje seg, breste
Døme
- mjølka sprakk
tilstå under press
Døme
- han sprakk under forhøyret
- byrje å drikke igjen
  ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke
brått gå tom for krefter
Døme
- skeiseløparen sprakk totalt på 10.000-meteren

sprekke 3, sprekkje

sprekka, sprekkja

verb

Tyding og bruk

få til å sprekke (

sprekke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

slitne sund;
sprekke (2, 1), rivne (2
Døme
- isen brast under dei;
- slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
- sevja stig og knoppar brest
slå feil;
svikte
Døme
- håpet brast
- brukt som adjektiv:
  med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
Døme
- breste i gråt;
- breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
- det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
- auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere;
bli uklår og skurrande
Døme
- røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
- «Du er galen!» brast det ut av han
knake (1), smelle (2, 2)
Døme
- det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
oste seg

Faste uttrykk

det får bere eller breste
det får gå som det går

klovne 1

klovna

verb

Opphav

norrønt klofna; samanheng med kloven

Tyding og bruk

bli kløyvd;

sprekke langsetter

knekke 1

knekka

verb

Opphav

samanheng med kakke og knake

Tyding og bruk

sprekke (med smell);
rivne, brotne
Døme
- båten knakk i to;
- knekke av
slå bøyg på seg

Faste uttrykk

knekke saman
bryte eller falle saman
dei knekk saman i uhemma latter;
han knakk saman attmed den døde sonen sin

fly i flint

Tyding og bruk

bli så sint at ein får kjensla av å skulle sprekke;

Sjå: flint

Døme

han heldt på å fly i flint

gnette frå kvarandre

Tyding og bruk

sprekke, losne;

Sjå: gnette

gnette

gnetta

verb

Opphav

samanheng med gneste og knette

Tyding og bruk

flytte seg litt;
rikke (seg)
Døme
- han gnatt ikkje av flekken
knette, kneppe (1
Døme
- det gnatt ikkje (ordet) i han

Faste uttrykk

gnette frå kvarandre
sprekke, losne

skjør 2, skøyr

adjektiv

Opphav

lågtysk schör

Tyding og bruk

som har lett for å breste, sprekke og/eller smuldre (opp);
møyr, morken, sprø
Døme
- skjørt glas
tynn, veik (2
Døme
- ein skjør tone

Side 1 av 3

Resultat per side: