Nynorskordboka
flint
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein flint | flinten | flintar | flintane |
| hokjønn | ei flint | flinta | flinter | flintene |
Opphav
gjennom engelsk, frå dansk; norrønt flettu- i samansetningarTyding og bruk
- flis eller splint av stein eller metall
- hard, svartgrå stein som finst i form av knollar i sediment
Døme
- hard som flint;
- øks av flint
Faste uttrykk
- fly i flintbli så sint at ein får kjensla av å skulle sprekke
- han heldt på å fly i flint