Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
spekulere
spekulera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
av
specere
‘sjå’
Tyding og bruk
gruble
,
grunde
Døme
kva er det du spekulerer på?
plassere pengar, drive forretningar for å utnytte konjunktursvingingane til eiga vinning
Døme
spekulere i skipsaksjar
;
spekulere i folks lettsinn
;
spekulere på bustadmarknaden
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
bry hovudet sitt med noko
Tyding og bruk
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
;
Sjå:
hovud
Døme
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
Artikkelside
jobbe
jobba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha jobb
;
arbeide
(1)
Døme
jobbe i skulen
;
jobbe overtid
;
jobbe hardt for pengane
drive med kortsiktige spekulasjonar
;
spekulere
(2)
Artikkelside
hausse
2
II
haussa
verb
Vis bøying
Uttale
håˋse
;
hausˋse
Opphav
av
hausse
(
1
I)
Tyding og bruk
spekulere i kursstigning på verdipapir
;
prøve å skape
hausse
(
1
I)
Faste uttrykk
hausse opp
reklamere (kraftig) for
;
gjere eit nummer av
;
piske opp
hausse opp stemninga
;
avisene bruker å hausse opp landslaget på førehand
drive opp prisen på noko
dei haussa opp prisen på aksjar
hausse seg opp
kave seg opp
;
øse seg opp
det er best å ikkje hausse seg opp før eksamen
;
jo eldre eg blir, jo meir haussar eg meg opp
Artikkelside
gullfeber
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
iver etter å grave gull
Døme
gullfeberen i California
iver etter å
spekulere
(2)
iver etter å ta gullmedaljar
Døme
gullfeber på stadion
Artikkelside
børs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
mellomalderlatin
bursa
‘pengepung’
;
opphavleg av
gresk
byrsa
‘lêr(sekk)'
Tyding og bruk
marknad der ein omset verdipapir, valuta
eller
varer
Døme
børsen er uroleg for tida
;
spekulere på børsen
offentleg lokale eller bygning for ein
børs
(1)
Døme
gå ut bakdøra på børsen
Faste uttrykk
børs og katedral
økonomiske og åndelege verdiar
Artikkelside
eigedomsspekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
spekulere
(2)
i kjøp og sal av eigedomar
Artikkelside
sex
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
seks
Opphav
engelsk
;
samanheng
med
seksual
Tyding og bruk
det som har med kjønnslivet å gjere
;
kjønn
,
erotikk
Døme
spekulere i sex og vald
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100