Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sjørøver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver sjørøveri

pirat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pirata ‘sjørøver’; av gresk peiran ‘forsøke, angripe’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • norske skip har vært utsatt for angrep fra pirater
  2. særlig som førsteledd i sammensetninger: ulovlig virksomhet eller person som driver med noe ulovlig;

Faste uttrykk

  • kjøre pirat
    kjøre drosje ulovlig

korsar

substantiv hankjønn

Uttale

korsaˊr

Opphav

fra italiensk, av latin cursus ‘sprang, løp’; jamfør norrønt kussari

Betydning og bruk

viking 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkingr, trolig ‘mann fra Vika’; se viksk

Betydning og bruk

  1. nordisk sjøkriger, sjørøver og handelsmann i vikingtiden
    Eksempel
    • vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg
  2. i overført betydning: hardfør person
    Eksempel
    • han er en viking som bader i sjøen året rundt

røver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som røver (fra en annen)
Eksempel
  • sjørøver, bankrøver;
  • en halvstudert røver(etter L. Holbergs ‘Peder Paars’) en som mangler skikkelig utdanning;
  • post og røver, politi og røveren barnelek

Faste uttrykk

  • falle blant røvere
    (etter Luk 10,36) komme i dårlig selskap, blant folk som utnytter en

fribytter

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk vributer ‘person som har frihet til å ta bytte’

Betydning og bruk

  1. person som (i krigstid) røver handelsskip;
  2. person som opptrer på egen hånd
    Eksempel
    • populistiske fribyttere;
    • fribytterne i politikken