Artikkelside

Bokmålsordboka

fribytter

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en fribytterfribytterenfribytterefribytterne

Opphav

etter lavtysk vributer ‘person som har frihet til å ta bytte’

Betydning og bruk

  1. person som (i krigstid) røver handelsskip;
  2. person som opptrer på egen hånd
    Eksempel
    • populistiske fribyttere;
    • fribytterne i politikken